Flyer for Fri Flyt 2026/2

Konkurransetilsynet på døren til digitale plattformselskaper  

I går annonserte Konkurransetilsynet at de har startet det nye året med et uanmeldt tilsynsbesøk (en såkalt «razzia») hos selskaper som operer i et digitalt plattformmarked.  

Bevissikringen er gjennomført med sikte på å bekrefte eller avkrefte mistanke om et mulig ulovlig samarbeid. Hva slags samarbeid tilsynet mener kan ha funnet sted, har de foreløpig ikke kommentert. Tilsynet har heller ikke gått ut med informasjon om hvem de har vært på besøk hos, men Vend har bekreftet at tilsynet har vært hos Nettbil – de har derimot ikke vært hos Finn.no. Det vil nok gå noe tid før tilsynet sier noe mer om saken, men vi vil følge utviklingen.  

Det er ikke bare norske konkurransemyndigheter som følger digitale aktører tett 

Den 27. januar annonserte EU-Kommisjonen at de har startet formelle prosesser for å avklare nærmere hvordan Google skal oppfylle forordningen om digitale markeders («DMA») regulering av datadeling for bruk til utvikling av kunstig intelligens. 

DMA skal bidra til å sikre mer rettferdig konkurranse mellom små og store digitale aktører og større mangfold i digitale markeder. Gjennom forordningen pålegges tech-giganter eller såkalte utpekte «portvoktere», slik som Google, å følge visse atferdsregler for å sikre rettferdig konkurranse. Du husker kanskje rekordbøtene mot Apple og Meta for brudd på samme forordning, som vi skrev om her. 

KI er en motor, og data er bensinen som driver den. Det er altså ikke uten grunn at KI-kappløpet, foruten OpenAI og den kinesiske konkurrenten DeepSeek, ledes av tech-giganter som Microsoft, Google, Amazon og Huawei. Dette er selskaper som umiddelbart kunne dra nytte av sine allerede eksisterende eierskap til enorme mengder data. Samtidig finnes det ikke per i dag reelle konkurrenter på det europeiske kontinentet, og det har ikke gått EU hus forbi at vi ligger an til amerikansk dominans og europeisk avhengighet på nok et strategisk viktig teknologisk marked. Den tette oppfølgingen av Google fremmer altså ikke kun forbrukervern og sunn konkurranse, men kan kanskje også sees på som en liten brikke i stormaktsrivaliseringen mellom EU og USA? 

Mer konkret skal Kommisjonen nå spesifisere hvordan Google, for å overholde DMA, skal gi andre KI-tjenesteleverandører like god og effektiv tilgang til de samme Android‑funksjonene som Googles egne tjenester (som Gemini) bruker.  Videre skal Kommisjonen klargjøre hvordan Google skal oppfylle forordningens krav om å gi andre aktører tilgang til anonymiserte søkedata på rettferdige og ikke‑diskriminerende vilkår.  

Kommisjonen varsler at saksbehandlingen vil ta seks måneder, men for den nysgjerrige sjelen kommer de med en gladnyhet: Kommisjonen vil innen tre måneder legge frem sin foreløpige vurdering og forslag til tiltak for hvordan Google må opptre for å overholde reglene, samt publisere offentlige sammendrag av dette, for tredjeparters innspill. 

Polen lider nok et nederlag i sin kamp mot likekjønnet ekteskap 

I etterkant av Fedotova mot Russland i januar 2023 har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjentatte ganger slått fast at likekjønnede par har rett til rettslig anerkjennelse av sine samliv. Polen er blant verstingene med å ikke ta dette innover seg: EMD har dømt landet to ganger for brudd på retten til familieliv fordi polsk rett ikke tilbyr likekjønnede par noe rettslig rammeverk for samliv. På tampen av fjoråret kom også EU-domstolen på banen i en sak om Polen.  

Bakgrunnen for saken var polsk høyesteretts spørsmål til EU-domstolen knyttet til anerkjennelse av ekteskap inngått mellom likekjønnede par. Saken gjaldt to brudgommer som hadde vært bosatt i Tyskland – begge polske (en også med tysk statsborgerskap). Ekteparet flyttet hjem til Polen, men møtte utfordringer knyttet til manglende mulighet for registrering av sitt tyske ekteskap.  

EU-domstolen kom til at EUs medlemsstater må legge til rette for registrering av også likekjønnede ekteskap inngått i utlandet, slik at retten til fri bevegelighet – altså uten å forstyrre familielivet – opprettholdes for likekjønnede EU-ektefeller på samme måte som ulikekjønnede. Det motsatte ville krenket unionsborgeres rettigheter til fri bevegelighet (TEUV artikkel 20 og 21), sett i lys av EUs charter om grunnleggende rettigheter artikkel 7 og 21 om familieliv og ikke-diskriminering. (TEUV artikkel 20 og 21 gjelder ikke i EFTA-pilaren av EØS, men nordmenn vil trolig nyte samme vern gjennom EUs menneskerettighetscharter, jf. EFTA-domstolens felles behandlede saker E-1/24 og E7/24).  

Den oppmerksomme leseren vil spørre seg hva som er poenget med at EU-domstolen nå tilkjenner skeive noen av de samme rettighetene som EMD har gjort flere ganger tidligere. Svaret på det er, utover det økte presset mot Polen, at EU-retten, i motsetning til EMK (og EØS), har direkte virkning i medlemslandene. Det innebærer at saksøkerne herr og herr Trojan oppnådde rett til å registrere ekteskapet sitt i det eksisterende ekteskapsregisteret fra sekundet EU-domstolen ga sin uttalelse. Fortsatt ikke-oppfyllelse fra Polens side ville vært i strid med forrangsprinsippet i EU-retten, noe som kan vekke vonde minner for Polen, fra den gang EU-domstolen i 2021 ila Polen en daglig bot på hele 1 million euro for manglende etterlevelse av en dom om polsk høyesteretts manglende uavhengighet.  

Med trusselen om bøter hengende over seg, og en mer EU-vennlig regjering på plass, kunne polske myndigheter for et par uker siden endelig annonsere at rammeverket for registrering av likekjønnede ekteskap inngått i utlandet er på vei.