EFTA-domstolen har besvart prinsippspørsmålet om EØS og kontinentalsokkelen, et selskap er varslet om åttesifret smekk på fingrene for inngivelse av feilinformasjon til Konkurransetilsynet og oppdatering av forsvarsdirektivet går over i neste fase. Les mer om utvalgte høydepunkter i årets tredje utgave av vårt mikronyhetsbrev om EØS-, konkurranse- og statsstøtterett.
Kostbar feilinformasjon
Oljeteknologigiganten Schlumbergers oppkjøp av ChampionX ble godkjent på vilkår av Konkurransetilsynet tilbake i mai 2025. Men selv om behandlingen av oppkjøpet er lagt i arkivet, viser det seg at saken likevel ikke er helt slutt fra tilsynets side: nå varsler de et gebyr på hele 30 millioner kroner til Schlumberger.
Bakgrunnen er at Schlumberger angivelig skal ha gitt uriktige opplysninger i konkurransemeldingen som ble levert til tilsynet. I sin pressemelding understreker tilsynet at disse opplysningene var relevante for deres vurderinger av oppkjøpet – og at de ser alvorlig på situasjonen. Alvoret blir understreket av størrelsen på gebyret, som tilsynet selv betegner som «betydelig».
Foreløpig er det kun sendt et varsel om gebyr, og Schlumberger får nå mulighet til å komme med deres syn på saken.
EFTA-domstolens uttalelse i Saga Subsea-saken setter strek for langvarig tolkningssaga: EØSavtalen får anvendelse på petroleums- og energirelatert virksomhet på kontinentalsokkelen
Helt siden EØS-avtalens ikrafttredelse har norske myndigheter standhaftig ment at EØS-avtalen har forskjeller i ordlyden som begrunner at den må tolkes annerledes enn EU-traktatenes «søsterbestemmelser» om geografisk virkeområde. Tolkningskonsekvensen, har norske myndigheter spenstig anført, er at all økonomisk virksomhet på kontinentalsokkelen faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde.
EFTA-domstolens nylige dom i sak E-6/25 Saga Subsea, innebærer at tolkningseventyret er ute for norske myndigheters mangeårige prinsippstandpunkt.
Ikke overraskende kommer EFTA-domstolen til at når ordlyden er uklar og språkversjonene spriker, må formåls- og systembetraktninger bli avgjørende. EFTA-domstolen avklarer dermed at som utgangspunkt gjelder EØS-avtalen og dets sekundærlovgivning økonomisk virksomhet også på kontinentalsokkelen.
Konkret slo Saga Subsea-saken fast at vikarbyrådirektivet gjelder utleie av arbeidstakere som arbeidet på fartøy involvert i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Men som indikert ovenfor, innebærer Saga Subsea-tolkningsuttalelsen en helt generell avklaring av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det gjenstår imidlertid å se hvilke praktiske implikasjoner tolkningsavklaringen eventuelt får. For hittil har norske myndigheter, til tross for prinsippstandpunktet om at EØS-avtalen ikke omfatter kontinentalsokkelen, vært pragmatiske og allikevel latt «kontinentalsokkel-relevant» sekundærlovgivning bli innlemmet i avtalen.
Nasjonal høring om forsvarsanskaffelsesdirektivet gjennomført
Anskaffelser i forsvars- og sikkerhetssektoren er regulert i et eget direktiv om forsvarsanskaffelser, gjennomført i norsk rett ved forskrift om forsvars og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). Øvrige anskaffelsesdirektiver har fått en overhaling de siste årene, og nå står forsvarsanskaffelser for tur.
Kommisjonen har fått 82 svar på sin åpne høring, før den nå går i tenkeboksen for å lage et utkast. Høringssvarene speiler Kommisjonens og sektorens allmenne oppfatning om at reglene er utarbeidet for en annen tid. Nå må regelverket forenkles, og det må tilrettelegges for samarbeid på kryss av landegrensene. Europeisk forsvar har som kjent utfordringer knyttet til fragmentering: for mange ulike forsvarssystemer, fremfor et helhetlig europeisk forsvar. Dette fører ikke bare til humper i veien for de væpnede styrkene, men også til manglende muligheter for oppskalering og effektivisering i industrien.
Selv om direktivet er et viktig element, regulerer det bare en liten del av de europeiske forsvarsanskaffelsene. EU-traktaten og EØS-avtalens hoveddel gir statene åpning for å «opptre utenfor» direktivet blant annet når det anses nødvendig for ivaretagelse av egne sikkerhets- og forsvarsinteresser. Arbeidet med det nye direktivet kan likevel tenkes å tilrettelegge for eller være normerende for samarbeid også for slike anskaffelser, og et av direktivets formål er nettopp å tilrettelegge for at anskaffelser kan skje på en sikker måte uten å måtte anvende unntaksbestemmelsene.
Blant interessante forslag som kom inn er blant annet å heve terskelverdien for at regelverket kommer til anvendelse, forlenge rammeavtalers varighet og å utvide handlingsrommet for å justere kontrakter underveis i kontraktforløpet. Dette er et særlig behov i en bransje med rask teknologisk utvikling og stadige endrede behov hos de væpnede styrkene grunnet krig og geopolitisk uro. Høringsbrevet nevner også mulig introduksjon av en «Europe first»-faktor. Mens dette vil bidra til å underbygge sikre forsyningskjeder, påpeker flere høringsinstanser at dette i så fall må innføres uten å virke administrativt bebyrdende eller komme på kant med avtaler medlemslandene har med tredjeland.
Dette har ikke gått amerikanske selskaper og næringslivsorganisasjoner hus forbi. Flere, og til dels store aktører, har inngitt høringssvar om at mens det er positivt at Europa vil styrke sitt eget forsvar, må dette naturligvis skje gjennom fortsatte kjøp fra deres «nærmeste allierte» på andre siden av Atlanteren. (SANDS’ representanter ved Enforce TAC denne uken, Europas største handelsmesse for forsvars og sikkerhetsbransjen, kan ellers meddele at den amerikanske delen av messen var godt besøkt tross den siste tidens turbulens.)
Vi holder deg oppdatert!
Flyer for Fri Flyt er SANDS’ månedlige oppsummering av høydepunkter i EØS-. konkurranse- og statsstøtterten.
