Høyesterett skal avgjøre om Wolt-budene er arbeidstakere eller oppdragstakere

Saken gjelder tre leveringsbud som hevdet at de i realiteten var ansatte hos Wolt, og ikke selvstendige oppdragstakere, slik Wolt la til grunn. Skillet er viktig fordi ansatte har rettigheter som feriepenger, overtidsbetaling og pensjon, mens oppdragstakere i utgangspunktet ikke har det. Oslo tingrett ga i april 2025 budene medhold, men Wolt anket til lagmannsretten. I februar 2026 kom lagmannsretten med fire mot én stemme til at budene er selvstendige oppdragstakere.

Budene krevde blant annet fast ansettelse, overtidsbetaling, feriepenger og etterbetaling av pensjon. De faktiske forholdene var i stor grad uomtvistet. Uenigheten gjaldt hvordan arbeidssituasjonen skulle vurderes rettslig. Arbeidsmiljøloven gir ingen særskilt regulering av såkalt plattformarbeid, og grensedragningen må derfor skje etter en samlet vurdering av flere momenter.

Lagmannsretten mente budene er selvstendige oppdragstakere

For å avklare om budene skulle klassifiseres som ansatt eller selvstendig oppdragstaker, tok lagmannsretten utgangspunkt i kriteriene som er utviklet gjennom rettspraksis og forarbeider. Retten la til grunn at budene i praksis stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon fordi bruk av vikar i praksis er tilnærmet utelukket. Momentet ble imidlertid ikke ansett som tungtveiende fordi budene selv kan velge når og hvilke oppdrag de tar. Det ble også lagt vekt på at budene ikke stiller sin arbeidskraft løpende til disposisjon, og at budene selv bærer risikoen for om oppdragene blir gjennomført. Betalingen er knyttet til resultatet, altså hver enkelt levering, og ikke til arbeidstiden. Etter rettens syn har budene en resultatforpliktelse. Disse momentene talte for at det forelå et oppdragsforhold.

Et annet viktig kriterium er graden av styring, ledelse og kontroll. Budene styres gjennom en app med algoritmer som tildeler oppdrag og gir instrukser. Lagmannsretten mente at selv om Wolt har mulighet til å styre budene gjennom appen, bestemmer budene likevel selv når de vil være tilgjengelige. Denne friheten ble ansett som et tungtveiende moment for at budene reelt sett er oppdragstakere. Enkelte momenter trakk i motsatt retning. Når et oppdrag først er akseptert, har budene begrenset handlefrihet, idet de må følge instruksene i appen og ikke kan delegere oppdraget til andre. Isolert sett kan dette minne om et ansettelsesforhold. Retten mente likevel at kontrollen ikke var mer inngripende enn det som er vanlig i et oppdragsforhold, og momentet ble derfor ikke tillagt avgjørende vekt. Samlet sett mente lagmannsretten at kriteriet om styring, ledelse og kontroll ikke pekte entydig i noen retning ved klassifiseringen.

Det ble videre lagt til grunn at budene bruker eget utstyr i form av mobiltelefon og sykkel eller bil, og at budene dekker egne driftsutgifter. Det ble også lagt til grunn at budene kan jobbe for flere leveringstjenester samtidig, og det er tillatt å levere for Wolt iført klær fra konkurrerende selskaper. Disse momentene talte isolert for oppdragsforhold.

Retten la til grunn at budene ikke har mulighet til å forhandle om lønn eller andre vilkår – alt fastsettes ensidig av Wolt. Budene har heller ikke innsyn i hvordan betalingen beregnes. Retten mente dette er et moment som typisk taler for at man er ansatt, men at momentet ikke alene var avgjørende eller spesielt tungtveiende.

Retten vurderte også arbeidets art. Budenes arbeid ligger innenfor Wolts kjernevirksomhet, og uten bud kan ikke Wolt levere tjenestene sine. Dette talte for at budene er ansatte. Samtidig vektla retten at det er enkelt å bli bud, ettersom enhver kan laste ned appen og registrere seg. Retten mente derfor at momentet arbeidets art ikke var tungtveiende i den samlede vurderingen.

I den samlede vurderingen la flertallet vesentlig vekt på at budene er reelt uavhengig og har stor personlig autonomi. De bestemmer fullt ut over egen arbeidstid ved å kunne velge når og hvor lenge de ønsker å motta oppdrag, de kan avslå oppdrag også når de velger å stille seg til disposisjon, selv avgjøre når de vil ta pauser og jobbe for konkurrenter. Selv om Wolt utøver en viss kontroll gjennom appen, mente flertallet at denne ikke mer omfattende enn det som er vanlig i et oppdragsforhold. Flertallet mente at den reelle friheten budene har, tilsier at det ikke foreligger et så skjevt maktforhold at budene har behov for det vernet som klassifisering som arbeidstaker gir. Riktignok var flertallet enig i at budene kan ha behov for vern og kontroll knyttet til oppfølging av HMS og arbeidstid, men at dette ikke kunne være avgjørende for klassifiseringen i denne saken.

Mindretallet mente budene er ansatte

Dommen ble avsagt med dissens 4-1. Mindretallet var enig i at budene har reell fleksibilitet og frihet med hensyn til tilgjengelighet og aksept av oppdrag. Mindretallet mente likevel at det forelå andre tungtveiende momenter som talte for at det forelå et underordningsforhold og at budene har behov for det vernet som arbeidsmiljøloven gir. Graden av styringen gjennom appen ble vurdert som betydelig, ettersom budene har lite rom for selvstendighet ut over når de vil jobbe, ingen mulighet til å forhandle vilkår, og begrenset innsikt i algoritmene som påvirker inntjeningen. I tillegg er arbeidsplikten personlig ettersom budene ikke kan sette andre til å utføre oppdraget.

Mindretallet la også vekt på at budene står i en sårbar posisjon. De bygger ikke kompetanse eller markedsverdi gjennom oppdragene, og avtalen med Wolt har stor økonomisk betydning for mange av dem. Arbeidet ligger dessuten innenfor Wolts kjernevirksomhet, noe som etter mindretallets syn talte for at de er ansatte. Mindretallet mente dessuten at budenes behov for det vernet som arbeidsmiljøloven gir, var et tungtveiende moment.

Hva skjer videre – og hva betyr dette for arbeidsgivere?

Ankesaken er foreløpig ikke berammet, men det er ventet at den vil komme opp i løpet av høsten. En avgjørelse fra Høyesterett vil gi viktige avklaringer om hvor grensen går mellom ansatte og selvstendige oppdragstakere i plattformøkonomien. Inntil avklaring foreligger, gir lagmannsrettens dom veiledning om hvilke momenter som er sentrale i vurderingen. Det er likevel viktig å huske at plattformarbeid varierer betydelig mellom ulike virksomheter, og at hver enkelt situasjon må vurderes konkret.

Feilklassifisering av arbeidstakere kan få betydelige økonomiske konsekvenser, blant annet i form av krav om etterbetaling av lønn, feriepenger og pensjon. SANDS har solid erfaring med arbeidsrettslige klassifiseringsspørsmål og bistår gjerne virksomheter som ønsker en gjennomgang av sin praksis.