Hva kan kreves ved offentlig saksbehandling?

Næringsaktørene i sjømatnæringene er undergitt omfattende offentlig regulering, og næringene er i så måte avhengig av et godt samarbeidsforhold med det offentlige. For å få samarbeidet til å bli bra er det viktig at næringslivet kjenner sine rettigheter – slik at man vet hva man kan forvente. Jeg vil i denne artikkelen gi en oversikt over de viktigste kravene som settes til det offentlige i enkeltvedtakssaker – altså saker som ender opp med at det gis rettigheter eller settes krav til en enkelt næringsaktør. For eksempel ved at det gis en tillatelse eller utferdiges et overtredelsesgebyr. 

Krav om kjennskap til saken og rett til å uttale seg 

Et første krav til forvaltningen er at de gir de involverte aktørene informasjon om saken og mulighet til å uttale seg. I saker som ikke er satt i gang ved en søknad kreves det at forvaltningen sender forhåndsvarsel. Et slikt varsel skal inneholde den informasjonen aktørene trenger for å uttale seg om saken og en uttalefrist. Forhåndsvarsler er i en del saker utformet som utkast til endelige vedtak. Det er imidlertid et viktig prinsipp at forvaltningen ikke kan konkludere i en sak før aktørene har fått mulighet til å uttale seg. Det er uheldig om forhåndsvarsler gir uttrykk for noe annet. 

Utredningsplikten og plikten til å bygge på rett faktum 

Et neste krav til forvaltningen er at de skal gjennomføre den saksutredningen som saken krever. Alle vesentlige spørsmål for avgjørelsen skal utredes. Utredningen skal være nøytral og dekke alle sider av saken. Utredningspliktens omfang vil derfor være svært ulik fra sak til sak avhengig av hvor komplekse de er.  

Hovedregelen er at det er forvaltningen som har ansvaret for å undersøke de faktiske forholdene i saken, men i saker der næringsaktørene søker om en tillatelse eller et annet gode er det aktørene selv som må sørge for å presentere begrunnelsen for hvorfor de mener at de bør få godet. 

Utredningsplikten må ses i sammenheng med at forvaltningen alltid vil ha en plikt til å bygge på et korrekt faktum. Et forvaltningsvedtak vil som hovedregel være ulovlig dersom det bygger på en feilaktig forståelse av de faktiske forhold og denne feiloppfatningen har påvirket konklusjonen. Konsekvensen av dette er at saksutredningen må være god nok til at de faktiske forholdene i saken blir klarlagt. 

Kravet til begrunnelse 

Etter at saksutredningen er avsluttet skal forvaltningen treffe en begrunnet avgjørelse. Det settes krav til innholdet i vedtakets begrunnelse. Begrunnelsen skal selvsagt vise til de rettsreglene som anvendes, og den skal redegjøre for forvaltningens vurderinger og konklusjoner. Kravet til begrunnelse innebærer at den som mottar vedtaket skal kunne lese det og forstå hvordan forvaltningen har kommet fram til resultatet i det foreliggende vedtaket.  

Klagerett 

Alle vedtak i enkeltsaker kan påklages. Det betyr at de nærmeste involverte i en sak kan kreve at en skal behandles på nytt av et forvaltningsorgan som er overordnet det organet som allerede har behandlet saken. En klage sendes alltid til det organet som traff beslutningen for dette organet skal også behandle klagen og vurdere om de vil omgjøre sitt eget vedtak. 

Partene i saken har alltid klagerett, og i tillegg kan også andre som berøres av saken klage. Har man oppnådd et gode gjennom et vedtak må man alltid ta eventuelle klager fra de som er misfornøyd med vedtaket på alvor. Får klagen gjennomslag slik at man mister det godet man har oppnådd er dette et endelig vedtak som ikke kan påklages.  

Den viktige innsynsretten 

Både for å følge med i egne saker og andre saker man er interessert i er innsynsretten viktig. Hovedregelen etter norsk rett er at alle har innsyn i dokumenter som er sendt inn til det offentlige eller er utarbeidet av det offentlige. De viktigste unntakene fra dette er dokumenter som inneholder personlige opplysninger eller forretningshemmeligheter som er undergitt taushetsplikt og forvaltningens interne saksnotater.  

Portalen e-innsyn.no gir et viktig hjelpemiddel for innsyn der man kan søke opp saker som ulike forvaltningsorganer behandler og finne dokumentene. Man kan også enkelt be om innsyn på denne siden. 

 

 

 

SANDS Blue

Felles for selskaper med virksomhet knyttet til sjø og hav er at de har behov for rådgivning innenfor en rekke juridiske fagfelt. Dette kan mange advokatfirmaer tilby. SANDS kan i tillegg tilby noe mer. Med kontor i seks av de største kystbyene, kjenner vi næringene fra innsiden. Vi kjenner både utfordringene og problemstillingene som havnæringene møter, og hvilket handlingsrom som finnes innenfor regelverket.

På denne siden kan du finne informasjon om juridiske problemstillinger som er særlig aktuelle for de "blå" næringene.