Hva kreves for at en ansvarsfraskrivelse er avtalt? Høyesterett skal avgjøre

I den såkalte Engelsborg-saken fra Borgarting lagmannsrett (LB-2023-150292) ble både totalentreprenør og underentreprenøren holdt ansvarlig med en halvpart hver for omfattende setningsskader etter boring av en energibrønnpark i Oslo. Høyesterett skal nå ta stilling til om underentreprenørens ansvarsfraskrivelse var en del av avtalen med totalentreprenøren.

Hva er tvisten?

Underentreprenøren, Rototec AS, hadde i sine alminnelige vilkår en klausul som fraskrev selskapet ansvar for blant annet setningsskader, og krevde krevde at totalentreprenøren skulle holde dem skadesløse. Spørsmålet er om denne ansvarsfraskrivelsen ble en del av avtalen mellom partene.

Lagmannsrettens vurdering

Lagmannsretten kom til at Rototecs ansvarsfraskrivelse ikke var en del av avtalen. Selv om Rototec hadde henvist til de alminnelige vilkårene i tilbudet, og sendt dem til totalentreprenøren Boligenergi AS før kontraktssigneringen, var ikke dette tilstrekkelig til å anse vilkårene som en del av avtalen. Lagmannsretten la vekt på at slike klausuler innebærer en betydelig risikooverføring og at det derfor må stilles «særlige krav til klarhet om at vilkårene er vedtatt.» Det ble også tillagt vekt at Rototecs alminnelige vilkår stilte krav om signering for ikrafttredelse, noe som ikke var gjort.

Hva skal Høyesterett ta stilling til?

Det er ikke uvanlig at partene i entreprisekontrakter har egne utarbeidede standard kontraktsbestemmelser, og at det vises til slike standard kontraktsbestemmelser i tilbud eller tilbudsinnbydelse. Spørsmålet blir da om disse standardvilkårene blir en del av avtalen. 

Høyesterett skal nå avgjøre om Rototecs ansvarsfraskrivelse er en del av avtalen mellom partene. Dette vil få betydning for hvilke krav som stilles til avtaleinngåelse og aksept av ansvarsfraskrivelser i kontraktsforhold.

HRs ankeutvalgs beslutning om å fremme saken for behandling finner du her.