Kan krav i sluttoppgjør prekluderes når det ikke er avholdt en formell overtakelsesforretning? Høyesterett skal ta stilling til spørsmålet
Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at en sak mellom byggherren Tesliåsen AS og entreprenørens panthaver Melhus Sparebank skal behandles i Høyesterett. Saken gjelder sluttoppgjør etter entreprise om bygging av gang- og sykkelvei etter NS 8406. Spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til er om kravene i sluttoppgjøret er gått tapt som følge av formelle feil (prekludert).
Lagmannsrettens vurdering
Lagmannsretten vurderte spørsmålet om entreprenørens krav er prekludert på grunn av for sent fremsatt sluttoppgjør, jf. NS 8406 punkt 25.1, jf. 24.4. Ifølge NS 8406 punkt 25.1 har entreprenøren en frist på 2 måneder fra overtakelsen for å sende inn sluttoppstilling med sluttfaktura. Dersom fristen ikke holdes, kan byggherren skriftlig fastsette en endelig frist for oversendelse, som ikke kan være kortere enn 14 dager. Brytes også denne tilleggsfristen, "taper entreprenøren alle krav».
Byggherren Tesliåsen AS anførte for lagmannsretten at det reelt sett fant sted overtakelse ved avtalt sluttfrist for byggearbeidene den 10. juni 2022. Videre ble det anført at den preklusive (endelige) fristen ble gitt i e-post 22. september 2022, og at frist for sluttoppgjør ble satt til "senest 14 dager fra dags dato". Spørsmålet for lagmannsretten var om byggherren i dette tilfellet hadde satt en gyldig preklusiv endelig frist. Ifølge lagmannsretten beror spørsmålet på om det fant sted overtakelse i kontraktens forstand ved avtalt sluttfrist 10. juni 2022. Uten overtakelse kunne byggherren ikke sette frist for sluttoppgjør.
Lagmannsretten kom til at overtakelse, slik NS 8406 krever, ikke fant sted ved sluttfristen. Heller ikke befaringen, som ble avholdt 31. mai 2022, var å anse som en overtakelsesforretning. Det ble verken innkalt til overtakelsesforretning eller ført protokoll. Dette skjedde først i desember 2022. Lagmannsretten konkluderte med at overtakelse ikke fant sted før desember 2022, og at entreprenørens krav dermed ikke var prekludert.
Selv om Lagmannsretten konkluderte med at kravene i sluttoppgjøret ikke var prekludert, inneholder avgjørelsen uttalelser som viser at Lagmannsretten ikke stenger helt for å konstatere overtakelse utenfor det systemet som NS 8406 legger opp til, og at konkludent atferd i prinsippet kan gi grunnlag for å konstatere overtakelse uten overtakelsesforretning.
Hva skal Høyesterett ta stilling til?
Høyesterett skal nå ta stilling til om, og eventuelt når, kravene i sluttoppgjøret er prekludert når det ikke er avholdt en formell overtakelsesforretning, men hvor anlegget er ferdigstilt og tatt i bruk. Dette er et spørsmål om det kan konstateres overtakelse utenfor standardkontraktens formelle system. Høyesteretts avgjørelse vil kunne få stor betydning for praktiseringen av preklusjonsreglene i entrepriseforhold, og for hvor strengt man skal håndheve kravene til formell overtakelsesforretning etter de ulike standardkontraktene.