Loven har nå fått nye regler om «leie til eie» og «deleie». Endringene markerer første steg på veien for at andre enn utbyggerselskaper skal kunne kan tilby boligkjøpsmodeller. Men det er ikke grønt for tilbydere helt enda.
Boligkjøpsmodellene utgjør kun en liten andel av markedet i dag
Flere store utbyggere har i senere år tilbudt avtaler som åpner for en alternativ vei inn på boligmarkedet – såkalte boligkjøpsmodeller. Formålet med de mest utbredte modellene er å kunne bli eier av egen bolig over tid. Dette enten gjennom en leieavtale med opsjon på kjøp senere («leie til eie»), eller gjennom delkjøp og gradvis oppkjøp av resten senere («deleie»). Fra januar 2022 til utgangen av 2024 ble det inngått ca. 2000 avtaler om deleie og leie til eie. Ifølge statistikk fra Boligprodusentenes forening ble det solgt rundt 47 000 nye boliger i samme periode. Dette viser at boligkjøpsmodellene fortsatt bare utgjør en liten andel av markedet.
Kan gi en enklere vei inn på boligmarkedet
En av fordelene med modellene er at man kan opparbeide seg egenkapital over tid alene gjennom verdistigning på boligen. Kjøpsprisen blir nemlig satt på tidspunktet for inngåelsen av avtalen om deleie eller leie til eie. Verdistigningen tilfaller dermed forbrukeren om kjøpsretten senere brukes. Gjennom boligkjøpsmodellene får flere et reelt alternativ til den tradisjonelle veien inn på boligmarkedet.
Behovet for tilpasninger i lovverket
I borettslag er det kun fysiske personer som kan eie andeler, og kun én andel hver. I eierseksjonssameier er det forbud mot kjøp av flere enn to seksjoner. Etter dagens regler er det i praksis kun utbyggerselskapene som kan tilby boligkjøpsmodeller i egne prosjekter. Siden modellene binder kapital og krever større oppfølging enn ordinære salg, er ikke dette alltid nødvendigvis gunstig.
Eierbegrensningene skal nå mykes opp slik at flere profesjonelle aktører skal ha muligheten til å tilby slike modeller i større omfang.
Noen nye regler, men de største endringene kommer i forskrifter
Første steg ble tatt ved nyttår da blant annet definisjoner av leie til eie og deleie kom inn i lovgivningen for første gang. Da kom det også inn bestemmelser som hindrer foreldelse av kjøpsretten i avtaleperioden. I borettslagsloven er det også presisert at forkjøpsrett ikke kan benyttes når en leier eller deleier bruker sin kjøpsrett.
Neste steg vil tas i forskrifter som er under arbeid. Disse skal blant annet gi føringer for hvor mange boliger som kan tilbys med boligkjøpsmodeller i samme boligselskap. Det er altså ikke «grønt lys» for tilbydere helt enda. Departementet uttalte nylig at forskriftene vil sendes ut på høring så snart som mulig.
Foreløpig er det antydet at unntakene for dagens eierbegrensninger kun vil gjelde for nyboligprosjekter. Departementet mener det vil være mer forutsigbart og forsvarlig å kun åpne for høyere eierandeler i starten av boligselskapets liv.
Tiden vil vise hvordan endringene vil påvirke boligmarkedet
Boligkjøpsmodeller er relativt nytt, og erfaringsgrunnlaget er forholdsvis lite. Det er blant annet vanskelig å forutse hvordan modellene vil påvirke boligmarkedet, og hvilke problemstillinger som vil oppstå i praksis etter hvert som omfanget øker. Departementet antar at endringene kan bidra til noe økt utbygging, selv om dette er svært usikkert. I så fall vil dette kunne være et steg i riktig retning for de ambisiøse målsetningene for boligutbyggingen frem mot 2030.
Hensikten bak lovendringene er god, og etterspørselen etter modellene er opplyst å være høy. Så gjenstår det å se med tiden hvor mange tilbydere som ønsker å satse på slike modeller.
Artikkelen er også publisert i Byggeindustrien 19.01.2026