En ny dom fra Søndre Østfold tingrett kan innebære at deltidsansatte får rett til overtidsbetaling allerede fra første time utover avtalt stillingsprosent. Dersom avgjørelsen blir stående, kan dette få betydelige konsekvenser for arbeidsgiveres bemanning, fleksibilitet og kostnadsnivå.
Bakgrunn for saken
Søndre Østfold tingrett avsa 25. februar 2026 en dom som kan få betydelige konsekvenser for arbeidsgivere som benytter deltidsstillinger. Saken gjaldt en deltidsansatt ved Coop Øst SA som over lengre tid hadde arbeidet utover sin avtalte stillingsprosent, men fortsatt innenfor rammen av lovens alminnelige arbeidstid. Arbeidet ble kompensert med ordinær timelønn inntil grensene for overtid etter lov og tariffavtale ble nådd. Arbeidstakeren fremsatte krav om overtidsbetaling allerede fra første time utover avtalt deltidsstilling, et krav tingretten ga ham medhold i.
Arbeidstakeren ble opprinnelig ansatt som tilkallingsvikar før han etter hvert ble ansatt i en fast deltidsstilling. For perioden der arbeidstakeren hadde vært tilkallingsvikar, kom retten til at arbeidstakeren ikke hadde utført arbeid utover avtalt arbeidstid ettersom hver enkelt vakt utgjorde en separat midlertidig ansettelse. Han var derfor ikke utsatt for forskjellsbehandling i denne perioden, og det forelå ikke grunnlag for overtidsbetaling.
Tingrettens vurdering av deltidsansattes rettigheter
For kravet om overtidsbetaling for perioden der arbeidstakeren var fast deltidsansatt, delte retten seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet kom til at ordningen med et felles terskelpunkt for overtidsbetaling for både heltid og deltid innebar en usaklig forskjellsbehandling. Etter flertallets syn førte et felles innslagspunkt for overtid til at deltidsansatte måtte arbeide en langt større andel utover sin avtalte stillingsprosent før de mottok overtidstillegg, noe som innebærer en forholdsmessig større belastning for deltidsansatte enn for heltidsansatte.
Mindretallet kom til at det ikke forelå forskjellsbehandling. Mindretallet mente at lik timelønn for likt arbeid burde være avgjørende, og at frivillig merarbeid ikke kunne likestilles med pålagt overtidsarbeid.
Betydningen av EU-retten
Flertallet la avgjørende vekt på nyere avgjørelser fra EU-domstolen som understreker at deltidsansatte ikke kan stilles dårligere gjennom like terskler som i praksis rammer dem hardere. At merarbeidet var frivillig, mente flertallet ikke endret vurderingen, ettersom poenget er at arbeid utføres utover den avtalte normalarbeidstiden som følger av ansettelsesavtalen.
Forskjellsbehandling som har et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering. Arbeidsgiver gjorde blant annet gjeldende at norsk arbeidslivspolitikk og hensynet til heltidskultur utgjør et saklig formål for å ha et likt innslagspunkt for overtidstillegg.
Retten kom enstemmig til at slike generelle hensyn ikke tilfredsstiller kravet om objektive og konkrete grunner for forskjellsbehandling, slik dette er forstått etter EU-retten. Retten la særlig vekt på at ordningen kunne gi arbeidsgivere insentiv til å bruke deltidsansatte til merarbeid fremfor å utvide stillinger, og dermed svekke formålet om å redusere ufrivillig deltid i norsk arbeidsliv.
Mulige konsekvenser for arbeidsgivere
Dommen kan få stor praktisk betydning. Dersom dommen blir stående, vil det kunne medføre både kostnadsmessige og organisatoriske utfordringer for mange arbeidsgivere:
- Rett til overtidsbetaling for deltidsansatte for arbeid utover avtalt stillingsprosent (mertid), kan innebære at det oppfattes som mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid. Dette er i strid med den norske heltidsnormen og ønsket om å ansette i fulle stillinger.
- Endringen kan medføre betydelig økning i lønnskostnader, og arbeidsgivere kan av økonomiske grunner tvinges til å begrense bruk av merarbeid for å håndtere svingninger i arbeidskraftsbehovet.
- Det kan skape misnøye blant ansatte at deltidsansatte mottar overtidsbetaling for arbeid som heltidsansatte utfører til ordinær lønn, noe som kan påvirke arbeidsmiljøet negativt.
Vil dommen bli stående?
Det er ventet at dommen vil bli anket, og det er ikke sikkert at tingrettens avgjørelse blir stående. Flere lignende saker verserer allerede for norske domstoler, noe som tyder på at spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte vil få ytterligere rettslig avklaring fremover.
Det er imidlertid en betydelig risiko for at tingrettens resultat kan bli stående etter endelig behandling. Tingrettens resultat bygger på den rettsutviklingen som følger av nyere praksis fra EU-domstolen. Utviklingen i Danmark peker også i samme retning. Tidligere denne måneden kom det to voldgiftsavgjørelser i Danmark med samme resultat. Store deler av arbeidsgiversiden i Danmark har allerede akseptert resultatet.
Regjeringen har i tillegg satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere om det er behov for lovendring.
Hva bør arbeidsgivere gjøre nå?
Arbeidsgivere bør forberede seg på at dagens regelverk kan bli endret. Vi anbefaler at arbeidsgivere allerede nå gjennomgår rutiner for bruk av mertid i virksomheten, og vurderer om man har riktig bemanning i bedriften. Videre anbefaler vi at driften planlegges slik at deltidsansatte ikke arbeider utover avtalt stillingsprosent, med mindre man er innstilt på at dette kan utløse krav om overtid.
Ta kontakt med oss i SANDS' arbeidsrettsteam dersom du har spørsmål om hvordan dommen kan påvirke din virksomhet.