Nye regler i tolloven styrker tollmyndighetenes handlingsrom og rettighetshavernes rettsstilling i kampen mot piratkopier

Lovendringens bakgrunn

Ifølge OECD-rapporten Trends in Trade in Counterfeit and Pirated Goods (2019) er piratkopier og forfalskede varer gjenstand for hele 3,3 % av verdenshandelen og 7 % av all import til EU. Denne handelen rammer ikke bare omsetningen av originale varer, men kan også utgjøre en helse- og miljørisiko for de som mottar forfalskede varer i form av legemidler, kosmetikk, batterier og bildeler. EUIPO og Europol sin rapport IP Crime and its link to other serious crimes (2020) viser i tillegg at kriminelle grupper som står bak handelen med kopivarer, ofte også er involvert i andre former for organisert kriminalitet.

Som ledd i arbeidet med å redusere sirkulasjonen av piratkopier, vedtok Europaparlamentet og Europarådet i 2013 forordning nr. 608/2013 om tollhåndhevelse av immaterielle rettigheter. Forordningen utvider kompetansen som EU-landenes tollmyndigheter har til å holde tilbake varer som mistenkes å utgjøre inngrep i disse rettighetene. I tillegg er det innført obligatoriske regler om en forenklet fremgangsmåte der tollmyndighetene kan besørge ødeleggelse av varer uten at det kreves dom eller uttrykkelig samtykke fra importøren, og en særlig forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av småforsendelser. Disse reglene er nå implementert i tolloven kapittel 15.

Kort om reglenes virkeområde

Tolloven kapittel 15 bygger på en trepartskonstellasjon som involverer tollmyndighetene, importør/mottaker og rettighetshaver. De immaterielle rettighetstypene som kan utgjøre grunnlaget for tollmyndighetenes tilbakehold er regulert i § 15-1 (1). Det følger av bestemmelsen at blant annet patenter, varemerker, designregistreringer og rettigheter etter åndsverkloven kan utgjøre grunnlag for tilbakehold. Det samme gjelder krav som springer ut av overtredelser av markedsføringsloven §§ 25, 26 og 30, som består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser. Tolloven stiller ingen skyld- eller kunnskapskrav hos importøren for at varene kan tilbakeholdes eller destrueres.

Tilbakehold av varer etter søknad fra rettighetshaver

Lovendringen innfører en ny ordning hvor rettighetshaver kan søke om tollmyndighetenes bistand til tilbakehold av varer som mistenkes å krenke immaterielle rettigheter. Søknaden leveres til Tolletaten via Altinn og er gebyrfri. I søknaden må rettighetshaver blant annet dokumentere de immaterielle rettighetene som påberopes, og samtidig oppgi opplysninger som gjør det mulig for tollmyndighetene å skille autentiske varer fra piratkopier. Søknaden er betinget av en «erklæring om at søkeren påtar seg ansvaret for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med lagring, undersøkelse og ødeleggelse mv. av tilbakeholdte varer», jf. § 15-1 (2) bokstav f. Slike kostnader kan etter forholdene kreves erstattet av importøren i etterkant.

På bakgrunn av søknaden fatter tollmyndighetene vedtak om bistand til tilbakehold av varer. Vedtaket skal angi hvilke immaterielle rettigheter vedtaket gjelder, hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake og hvor lenge tollmyndighetene skal søke å avdekke slike varer. Bistandsperioden kan i utgangspunktet ikke overstige ett år, men reglene åpner for at perioden forløpende kan utvides på ubestemt tid.

Før lovendringen måtte rettighetshaver innhente samtykke fra importør om destruksjon av varer tilbakeholdt av tollmyndighetene med hjemmel i tolloven kapittel 15. Dersom importør motsatte seg slikt samtykke, måtte rettighetshaver gå til rettslige skritt for å forhindre at varene ble frigitt. Dette systemet gjorde det ressurskrevende for rettighetshaver å håndheve egne immaterielle rettigheter og oppfordret lite til samarbeid fra importørens side.

Etter de nye saksbehandlingsreglene er det nå importøren som aktivt må motsette seg destruksjon av tilbakeholdte varer overfor tollmyndighetene. Dette innebærer en avlastning for rettighetshaver, som kun blir varslet og ikke lenger trenger å forholde seg til importør i den innledende fasen. Dersom importøren ikke motsetter seg destruksjon innen ti dager etter mottatt varsel, skal tollmyndighetene destruere varene. Dersom importøren motsetter seg destruksjon, må rettighetshaver som før gå til ordinært søksmål for å forhindre at varene frigis. Tollmyndighetene vil da fortsette å tilbakeholde varene frem til saken er avklart.

Den nye ordningen vil eksistere parallelt med tvistelovens regler om midlertidige forføyninger. Ved valg av sistnevnte regelsett vil tollmyndighetene imidlertid ikke kunne benytte seg av de nye forenklede fremgangsmåtene for destruksjon av varer i tolloven § 15-7.

Innsnevret unntak for private forsendelser

Den klare hovedregelen er at immaterielle rettigheter kun kan påberopes i næring, og at anskaffelse av varer til privat bruk ikke krenker immaterielle rettigheter. Med grunnlag i denne hovedregelen ble det før lovendringen innfortolket et vilkår om at både avsender og mottaker måtte opptre i næringsvirksomhet for at tollovens regler om tilbakehold og destruksjon i kapittel 15 kunne komme til anvendelse.

Dette vilkåret kunne imidlertid bidra til å vanne ut de immaterielle rettighetene all den tid handel av piratkopier i økende grad skjer via utenlandske nettsider. I tillegg vil det ofte være vanskelig for rettighetshaver å gripe inn overfor selger av de forfalskede varene i tredjelandet. I tollovens nye regler er det derfor tilstrekkelig at selger opptrer i næringsvirksomhet for at reglene om tilbakehold og destruksjon kommer til anvendelse. Den nye norske rettstilstanden bringes på dette vis i samsvar med det gjelder i EU som følge av dom C-98/13 Rolex, avsagt av EU-domstolen i 2014.

Ikke nøl med å ta kontakt med oss dersom du har behov for vår bistand i toll- og avgiftssaker.