Rutineendring hos Løsøreregisteret skaper utfordringer i oppkjøpsfinansieringer

For å forstå konsekvensene av endringen, er det nødvendig å se nærmere på hvordan løsørepant oppnår rettsvern og hvilken rolle Løsøreregisteret spiller i slike transaksjoner.

Løsørepant (typisk pant i varelager, driftstilbehør og kundefordringer) oppnår rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. For å registrere løsørepant i Løsøreregisteret, må pantedokumentet være signert av den eller de som har signaturrett for selskapet. Vanligvis verifiseres dette ved å kontrollere opplysningene som er registrert om selskapets signaturberettigede i Foretaksregisteret.

I tilfeller hvor det er gjennomført endringer i styret og/eller signaturberettigede som ennå ikke er registrert i Foretaksregisteret, har Løsøreregisteret imidlertid godtatt protokoll fra avholdt generalforsamling som dokumenterer valg av nytt styre og/eller signaturberettigede for å kunne tinglyse løsørepant signert av nytt styre/signaturberettigde.

Sistnevnte er ikke lenger mulig etter Løsøreregisterets rutineendring, og de nye rutinene innebærer at det nye styret/signaturberettigede må være registrert i Foretaksregisteret/Enhetsregisteret for at Løsøreregisteret kan godkjenne tinglysingen av løsørepantene.

Endringen utgjør en forenkling for Løsøreregisteret selv, men kan få uheldige konsekvenser i transaksjoner hvor sikkerhet stilles i forbindelse med oppkjøpsfinansiering.

Hvorfor skaper rutineendringen utfordringer?

I oppkjøpsfinansieringer er det normalt at målselskapet stiller sikkerhet for finansieringen i form av blant annet løsørepant. Samtidig gjennomføres det gjerne endringer i målselskapets styre som ledd i slike transaksjoner, typisk fordi kjøperen ønsker sine egne representanter inn i styret. Styreendringen gjennomføres vanligvis samme dag som oppkjøpet. Fordi sikkerhetene vanligvis ikke stilles før kjøper har blitt eier av målselskapet, er det som regel det nye styret/signaturberettigede som skal signere pantedokumentene.

Foretaksregisteret, som blant annet er ansvarlig for å registrere nye styremedlemmer i norske foretak, har for tiden en saksbehandlingstid på over én måned for styreendringer i aksjeselskap.[1] Fra styreendringene vedtas og sendes inn, vil det altså ta over én måned før styreendringene er registrert i Foretaksregisteret, og det er først på dette tidspunktet at løsørepantene kan sendes til tinglysing. I tillegg må det regnes med en viss saksbehandlingstid for registreringen av pantet i Løsøreregisteret.

Långiveren vil dermed først oppnå rettsvern minst én måned etter closing-dagen.

Så lenge rettsvern for pantet ikke er etablert, vil det kunne etableres utleggspant på foranstående prioritet. Videre vil långiver stå igjen med et usikret krav dersom pantsetter skulle gå konkurs før rettsvern etableres. Løsøreregisterets endrede praksis kombinert med lang saksbehandlingstid øker derfor risikoen for långiver.

I ytterste konsekvens kan rutineendringen medføre at sikkerhetsstillelsen, etter at rettsvern er etablert, blir gjenstand for omstøtelse fordi rettsvernet ikke er bragt i orden uten unødig opphold, dersom pantsetter går konkurs innen tre måneder etter pantet er tinglyst.

Hvordan kan disse utfordringene håndteres?

Situasjonen fordrer dialog mellom partene i en oppkjøpsfinansiering om hvordan dette skal håndteres, og tilnærmingen vil kunne variere basert på de faktiske omstendighetene.

Én mulighet er at det utgående styret i målselskapet signerer pantedokumentene og blir sittende en periode etter closing frem til pantet er tinglyst, og at nytt styre først velges etter dette. En slik løsning vil også innebære at utgående (sittende) styre vil måtte gjennomføre de vurderingene og fatte de vedtak som kreves etter aksjeloven § 8-10. Dette sikrer at pantene kan sendes til tinglysing straks etter oppkjøpet er gjennomført, men vil ofte være lite ønskelig både fra ny eiers og de utgående styremedlemmenes side.

En annen mulighet er at långiver godtar å utsette etableringen av løsørepantene inntil nytt styre er registrert. Som det er redegjort for ovenfor, kan en slik utsettelse potensielt få negative konsekvenser, og bør derfor være nøye vurdert av långiver.

Det fremgår også av Løsøreregisterets veileder at de «unntaksvis» godtar at et dokument er signert etter styresammensetning eller signaturbestemmelser som tidligere har vært registrert i Foretaksregisteret, «forutsatt at det gis uttrykkelig beskjed om dette i følgeskriv». Dette åpner for en mellomløsning hvoretter utgående styre kan signere pantet før styret endres, og sendes til tinglysning selv om styret senere er endret iht. avholdt generalforsamling. Igjen krever imidlertid dette at utgående styremedlemmer/signaturberettigede er villig til å signere pantedokumentene før de fratrer.

Det er i alle tilfelle viktig å påse at pantet stiftes (dvs. avtale om pant inngås) samtidig med at målselskapets forpliktelse overfor långiver blir effektive, dvs. når målselskapet tiltrer kjøpers finansiering i form av garanti- og/eller sikkerhetsstillelse.