Opphavsrettsåret 2025 har vært preget av mange spennende saker, både her til lands og i EU. En av disse sakene gjaldt hvorvidt helsesandalene fra det tyske Birkenstock-konsernet («Birkenstock») er opphavsrettslig beskyttet som brukskunst. Brukskunstvernet har vært omdiskutert i lang tid, og det virker usannsynlig at siste ord er sagt. Birkenstocks saksanlegg er også et eksempel på en (nokså aggressiv) IPR-strategi, som kan tjene som inspirasjon for andre virksomheter som opplever utfordringer med produktetterligning og økt global konkurranse.
Birkenstock-saken og betydningen for brukskunstvurderingen i Norge
Birkenstock saksøkte en internettforhandler av helsesandaler for brudd på opphavsrettigheter som Birkenstock pretenderte å ha. Etter seier i første instans og tap i andre instans, avviste den høyeste domstolen i Tyskland (Bundesgerichtshof, «BGH») i februar 2025 Birkenstocks anke og konkluderte med at sandalene ikke innehar et opphavsrettslig vern. Avgjørelsen kan leses her (på tysk). BGH var enig med domstolen i andre instans om at sandalene ikke oppfylte kravet til verkshøyde.
EU-domstolen har gjennom rettspraksis etablert at brukskunst underlegges samme verkshøydevurdering som andre kreative frembringelser. BGH konkluderte med at den visuelle og estetiske utformingen av sandalene i for stor grad var betinget av funksjonalitet og ergonomiske hensyn. Designet ble vurdert å bestå av praktiske håndverksmessige elementer snarere enn kreative og kunstneriske.
I Norge har det oppstått diskusjoner om hvorvidt dommen, som ikke er bindende for norske domstoler, likevel kan ha rettskildemessig vekt. Norge og Tyskland er bundet av de samme EU-rettslige rammene for opphavsrett, og verkshøydekravet er harmonisert på EU-nivå.
Denne typen komparativ tilnærming er ikke ukjent i norsk rett. Den tidligere åndsverkloven (1960) sprang ut av et fellesnordisk samarbeid, og rettsanvendere hentet støtte fra dansk og svensk rettspraksis der nasjonale avgjørelser manglet. Når dagens åndsverklov bygger på EU-direktivene, er det naturlig å orientere seg i landskapet av rettspraksis fra andre EU- og EØS-stater. Slike avgjørelser må imidlertid tas for det de er, altså tolkningsbidrag innenfor en felles rettslig ramme. De kan ikke behandles som selvstendige rettskilder som endrer gjeldene rett. Det må også tas i betraktning at BGHs avgjørelse er et resultat av det faktiske bevisbildet partene har ført i rettssaken. En ulik faktumfremstilling kunne resultert i et annet utfall i Norge.
Spør du to jurister, får du tre svar
At slike saker ikke har et opplagt svar, men avgjøres ut fra skjønn og konkrete faktiske omstendigheter, illustreres også av en nederlandsk avgjørelse i første instans fra 12. november 2025. Domstolen kom til at flere av Birkenstocks sandalmodeller likevel nyter opphavsrettslig vern, til tross for at den nederlandske domstolen anvendte tysk rett, og var kjent med BGHs avgjørelse fra februar samme år. Dommen kan leses her (på nederlandsk). At verkshøydevurderingen av brukskunst er en krevende balansegang mellom form og funksjon, kan altså begrense den enkelte rettsavgjørelsens overføringsverdi til senere saksforhold.
Grensedragningen ved brukskunstvurderingen er en gjenganger i EU-domstolen. Enkelte spørsmål denne tematikken reiser ble den 4. desember 2025 besvart av EU-domstolen i de forente sakene C-580/23 og C-795/23, som gjaldt opphavsrettslig vern av henholdsvis spisebord og modulære møbelsystemer. Dommene kan leses her. Selv om EU-domstolen er nokså konsistent i grunnprinsippene bak brukskunstvurderingen, vil det trolig ikke være siste gang at en nasjonal domstol vil fremlegge spørsmål.
IPR-strategi som bakgrunn for tvisten
Birkenstock-saken åpner for lange akademiske diskusjoner knyttet til opphavsrettens rekkevidde. Samtidig gir den et interessant innblikk i hvordan Birkenstock som virksomhet legger opp og praktiserer sin IP-strategi.
De aktuelle sandalmodellene ble lansert på markedet mellom 1963 og 1983. Designrettighetene til grunnformen gis kun vern opp til 25 år etter registrering, jf. Designforordningen art. 12(2). Ettersom denne perioden er utløpt i flere jurisdiksjoner, er utallige tilbydere av nesten identiske sandalmodeller nå på markedet. Beskyttelse mot slik produktetterligning er avhengig av flere «myke» vilkår, og er vanskeligere å håndheve i praksis enn enerettene man kan tilkjennes etter design- og varemerkeretten, opphavsretten og patentretten. Det er derfor naturlig at Birkenstock ønsker å sikre enerett til sandalene for å verne markedsandelene til sine mest populære modeller.
Birkenstock forsøkte å oppnå varemerkerettslig vern i EU for mønsteret på undersiden av sandalsålen. Søknaden ble avvist av EUIPO – sålen manglet særpreg. Birkenstock registrerte i 2024 en modifisert variant av sålen, med navnet «BIRKENSTOCK» plassert i rillene i mønsteret.
Opphavsrettslig enerett ville imidlertid stilt Birkenstock betydelig gunstigere, ettersom rettigheten ville gjelde til slutten av dette århundret. Dette ville gitt selskapet rett til å kreve at konkurrenter fjerner sandalmodeller som ligger for tett opp til Birkenstock-sandalenes utforming fra markedet. Dette kan begrunne hvorfor Birkenstock bruker betydelige midler til å prosedere saken på tvers av jurisdiksjoner og gjennom flere rettsinstanser.
Birkenstock er langt ifra den eneste aktøren på markedet som følger en slik håndhevelsesstrategi. Mange virksomheter forsøker å forlenge beskyttelsen sikret gjennom patent- eller designretten ved å målrettet registrere varemerker og/eller etablere opphavsrettslig vern.
Tripp Trapp-stolen – et norsk eksempel på vellykket håndhevelse
Et norsk eksempel på dette er Tripp Trapp-stolen til designer Peter Opsvik og Stokke AS. Stolen har en karakteristisk fasong og justerbare sitte- og fotplater. Mekanismen ble beskyttet ved patent mellom 1972 og 1992. Da patentretten opphørte, begynte flere konkurrenter å produsere lignende stoler. Stokke AS valgte å saksøke konkurrentene for opphavsrettskrenkelse i flere jurisdiksjoner. I årene som fulgte har blant annet høyesterettsdommer i Norge, Danmark og Tyskland fastslått at stolen er et åndsverk. Stokke AS har vunnet de fleste sakene de har anlagt. Dette har tvunget Stokke AS’ konkurrenter til å designe stoler med tilstrekkelig visuell avstand fra Tripp Trapp-stolen. Dette har utvilsomt bidratt til sikring og bevaring av Tripp Trapp-stolens unike markedsposisjon.
Langsiktig IP-strategi som konkurransefortrinn
Erfaringene fra både Stokke AS og internasjonale aktører som Birkenstock viser at en bevisst og langsiktig IP-strategi kan være avgjørende for å opprettholde konkurransefortrinn i møte med økt produktetterligning og global konkurranse. For norske selskaper, særlig innen designintensiv industri, teknologi og forbrukerrettede produkter, bør dette være en påminnelse om å løpende vurdere hvordan opphavsrett, varemerker og andre immaterielle verdier kan dokumenteres, forvaltes og håndheves i takt med selskapets kommersielle utvikling.
Trenger du bistand?
SANDS har lang erfaring med å bistå selskaper av alle størrelser med å utvikle en egnet og spesialtilpasset IPR-strategi, samt med å håndheve rettighetsbrudd. Ta gjerne kontakt med oss for en samtale om hvordan vi kan hjelpe din virksomhet med å kartlegge, forvalte og håndheve dine immaterielle rettigheter og verdier.