EU har vedtatt direktiv (EU) 2026/2383, som endrer reglene for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Endringene omfatter blant annet høyere terskelverdier, lengre rammeavtaler, nye anskaffelsesprosedyrer og økt tilrettelegging for felles grenseoverskridende forsvarsanskaffelser. I dette nyhetsbrevet gjennomgår vi de mest sentrale endringene og hva endringene innebærer i praksis for oppdragsgivere og leverandører.
Kort om endringsdirektivet
Direktivet ble vedtatt 21. oktober 2026, og vil tre i kraft 23. november 2027. Medlemsstatene må gjennomføre endringene i nasjonal rett innen 24. november 2027 og anvende dem fra 24. februar 2028. Direktivet endrer direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og direktiv 2009/43/EF om overføring av forsvarsmateriell.
- Høyere terskelverdier
For vare- og tjenestekontrakter heves terskelverdien fra EUR 432 000 til EUR 2 000 000. For bygge- og anleggskontrakter heves terskelverdien fra EUR 5 404 000 til EUR 10 000 000. Endringen innebærer at færre kontakter omfattes av direktivet. Alminnelige prinsipper om åpenhet, likebehandling og forholdsmessighet vil fortsatt gjelde for anskaffelser under terskelverdi.
- Rammeavtaler på inntil 10 år
Den maksimale varigheten for rammeavtaler øker fra 7 til 10 år. Adgangen til unntaksvis å inngå avtaler med lengre varighet videreføres, blant annet der dette er begrunnet i leveransens forventede levetid eller tekniske ulemper ved leverandørbytte. Endringen gir et bedre grunnlag for langsiktig planlegging for både oppdragsgivere og leverandører.
- Åpen anbudskonkurranse og dynamisk innkjøpsordning
Tidligere har forsvarsdirektivet i hovedsak benyttet prosedyrene begrenset anbudskonkurranse og konkurranse med forhandling. Oppdragsgivere får nå to nye prosedyrer, begge etter mønster fra det alminnelige anskaffelsesdirektivet, direktiv 2014/24/EU. Ved åpen anbudskonkurranse kan alle interesserte leverandører levere tilbud, uten en forutgående kvalifikasjonsrunde.
Innføringen av dynamisk innkjøpsordning gir oppdragsgivere et helekronisk verktøy for varer og tjenester som er alminnelig tilgjengelig på markedet. Leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan fortløpende slutte seg til ordningen, og konkurrerer deretter om de enkelte kjøpene.
- Innføring av innovasjonspartnerskap
Direktivet innfører innovasjonspartnerskap. Prosedyren er ment for situasjoner der oppdragsgiveren har et behov som ikke kan dekkes av løsninger som allerede finnes på markedet. Innføringen gjør det mulig for oppdragsgiver å kombinere utvikling og etterfølgende kjøp av løsningen i én og samme konkurranse, i stedet for å gjennomføre separate prosesser.
- Reglene om kontraktsendringer harmoniseres med direktiv 2014/24/EU
Forsvarsdirektivet har hittil ikke hatt egne regler om når en kontrakt kan endres uten at det må gjennomføres ny konkurranse. Nå innføres egne regler om dette, etter mønster fra direktiv 2014/24/EU. Utgangspunktet er at endringer som følger av klare endringsklausuler eller opsjoner i det opprinnelige konkurransegrunnlaget, kan gjennomføres uten ny konkurranse. Det samme gjelder nødvendige tilleggsleveranser der det ikke er mulig å bytte leverandør, og endringer som skyldes uforutsette omstendigheter. I disse to tilfellene kan prisen likevel ikke økes med mer enn 50 prosent per endring. Endringer som ikke er vesentlige, er også tillatt, og det innføres i tillegg en de minimis-regel for mindre endringer under både terskelverdien og 10 prosent av kontraktsverdien, eller 15 prosent for bygge- og anleggskontrakter. Samlet gir reglene et klarere og mer forutsigbart grunnlag for å vurdere endringer i langvarige forsvarskontrakter.
- Felles grenseoverskridende forsvarsanskaffelser
Forsvarsdirektivet etablerer nå et eget rammeverk for anskaffelser mellom medlemsstater. Oppdragsgivere fra flere medlemsstater kan tildele kontrakter, inngå rammeavtaler og drive dynamiske innkjøpsordninger i fellesskap, og de kan avtale hvilket lands nasjonale regler som skal gjelde. Medlemsstatene kan ikke forby oppdragsgivere å bruke innkjøpssentraler i andre land, og europeiske organer som Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) kan opptre som innkjøpssentral.
Endringene tilrettelegger for opprustning
EU går fra et regelverk som fokuserte på kontroll og regulering av forsvarsanskaffelser, til et regelverk som i større grad muliggjør rask opprustning på tvers av medlemsstatenes landegrenser. Det er særlig interessant at dette skjer uten å oppheve konkurranseprinsippene, men gjennom høyere terskler, lengre avtaler, flere prosedyrer og større fleksibilitet innenfor det regulerte systemet.
Betydningen for Norge
Direktiv 2009/81/EF er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Vi forventer at endringsdirektivet blir vurdert og innlemmet i EØS-avtalen, og deretter føre til endringer i den norske forskriften. Oppdragsgivere og leverandører bør allerede nå forberede seg på endringene, og hva de vil bety for kommende forsvarsanskaffelser.
Ta kontakt dersom du har spørsmål om det nye direktivet og hvilken betydning dette vil få for din virksomhet.