Sustainability Linked Bonds – En kommende bærekraftsbølge i det norske høyrentemarkedet?

Bærekraftige obligasjoner for massene

I kapitalmarkedene har vi i flere år hatt ulike gjeldsinstrumenter som støtter opp under det bærekraftige i form av grønne obligasjoner, sosiale obligasjoner og bærekraftige obligasjoner (en kombinasjon av grønne og sosiale obligasjoner). En utfordring med tradisjonelle grønne obligasjoner har vært at standardene fokuserer på hva finansieringen brukes til. For selskaper som ønsker generell finansiering, eller skal refinansiere lån som ikke ble gitt til et miljøvennlig formål, vil grønne obligasjoner ofte ikke være et alternativ. Dette har særlig vist seg å være tilfellet i det norske høyrentemarkedet, hvor det bare ble utstedt én grønn obligasjon i 2019 (Teekay Shuttle Tankers).

Hvor blir det av den grønne bølgen i det norske høyrentemarkedet? Og hvor er de sosiale obligasjonene? Introduksjonen av SLBP kan være katalysatoren markedet trenger, fordi prinsippene ikke stiller spesifikke krav til hva finansieringen brukes til. Fokuset rettes i stedet mot selskapets bærekraftsprestasjon målt over tid. Dermed kan selskaper som satser strategisk og ambisiøst på bærekraftsmål utstede bærekraftige obligasjoner uten at bruken av finansieringen er knyttet opp mot et spesifikt grønt eller sosialt prosjekt.

SLBP består av følgende fem kjernekomponenter:

1. Valg av KPIer
2. Kalibrering av bærekraftsmål for KPIene
3. Bærekraftsmålenes betydning for obligasjonen
4. Rapportering
5. Verifisering

Selskapene må velge relevante og sentrale KPIer og bærekraftsmål

Prosessen starter med valg av en eller flere KPIer, det vil si nøkkelindikatorer for måling av selskapets bærekraftsprestasjon. Reduksjon av klimagassutslipp er en nøkkelindikator som har vært brukt, men i utgangspunktet kan man velge enhver KPI som er relevant for selskapets bærekraftsprestasjon. Andre eksempler på KPIer kan være bruk av plast i virksomheten, bruken av fossile energikilder i virksomheten og likestilling. SLBP fremhever at KPIene bør være relevante og sentrale i selskapets virksomhet, mulig å måle, mulig å verifisere av ekstern part og sammenligne med objektive kriterier (benchmarking). Dette er helt nødvendig for å kunne skape et troverdig produkt. Samtidig er det mange selskaper som allerede arbeider aktivt med sin bærekraftstrategi, og dermed allerede nå kan være i posisjon til å utstede en bærekraftsobligasjon (et forslag til et norsk navn på en sustainability linked bond).  

KPIene man velger må knyttes opp til målsetninger, slik ENEL gjorde ved å sette et minstekrav til hvor mye av energiproduksjonen som er fornybar da de utstedte en bærekraftsobligasjon høsten 2019 (mer informasjon om denne lenger ned). Reduksjon av klimagassutslipp er en KPI som kan være relevant for mange selskaper og er i mange tilfeller enkel å måle. Målene man setter seg for de ulike KPIene er selve kjernen i en bærekraftsobligasjon ettersom de gir uttrykk for hva selskapet faktisk forplikter seg til. Det er derfor viktig at disse er gjennomtenkte og i tråd med selskapets overordnede strategi. Utgangspunktet er at målene skal være ambisiøse slik at selskapet viser en vilje til å forplikte seg til et vesentlig bidrag til viktige bærekraftsmål som for eksempel miljø, utjevning av sosiale forskjeller eller bekjempelse av korrupsjon.

Både valg av KPIer og bærekraftsmål kan oppleves som krevende for mange selskaper som ikke har arbeidet systematisk med en strategi for bærekraft. For disse selskapene kan det være et godt alternativ å benytte seg av en tredjepart til å bistå i prosessen med å analysere relevante KPIer og sette egnede bærekraftsmål.

Hvilken betydning får manglende oppfyllelse av bærekraftsmål?

Når man har valgt KPIer og målsetninger må man ta stilling til hvilken betydning det får for obligasjonslånet dersom man oppnår eller ikke oppnår sine målsetninger. Den vanligste mekanismen hittil har vært å knytte oppfyllelse av bærekraftsmål til selskapets rentekostnad. Dersom man ikke når bærekraftsmålene sine vil finansieringen bli dyrere. Det italienske energiselskapet ENEL utstedte en bærekraftsobligasjon høsten 2019. Renten ble satt til 2,65% per år, forutsatt at ENEL oppfyller målet om at minimum 55% av installert produksjonskapasitet skal være i fornybare energikilder innen utløpet av 2021. Hvis målet ikke nås vil renten øke med 0,25% til lånet forfaller.

Det er sannsynlig at de første bærekraftsobligasjonene i det norske markedet vil være knyttet til rentemarginen. Mislighold av obligasjonen vil nok ikke være aktuelt, da det vil kunne gjøre det vanskeligere for selskapene å sette tilstrekkelig ambisiøse mål. Når produktet bærekraftsobligasjoner har etablert seg i det norske obligasjonsmarkedet vil det være naturlig å vurdere strukturer hvor oppfyllelse av bærekraftsmål har betydning for andre forhold enn rentemarginen. Et eksempel kan være at noen forpliktelser i låneavtalen suspenderes så lenge man når bærekraftsmålene, alternativt at man får strengere finansielle krav dersom man ikke oppfyller bærekraftsmålene. Mulighetene er mange, og vi forventer at vi vil se en utvikling i dette produktet over tid.

Når KPIer, bærekraftsmål og virkninger er definert er obligasjonene i praksis klare for å markedsføres mot investorer. Etter utstedelse stilles det krav til løpende rapportering, for eksempel som del av selskapets regnskapsrapportering. Rapportering bør skje minst en gang i året, potensielt oftere dersom det er lagt opp til justering av vilkår oftere enn dette. Måloppnåelsen må også verifiseres av en uavhengig tredjepart slik at instrumentets troverdighet ivaretas.