Emballasjeforordningen

«PPWR – Packaging and Packaging Waste Regulation: Først tok de plastsugerørene, neste er fast food-ketchupen og hotellsjampoen. Konsekvensene av EUs nye emballasjeregelverk er nok likevel vesentlig mer omfattende for næringslivet enn for oss forbrukere.» 

Emballasjeforordningen ((EU) 2025/40) tok til å gjelde i EU fra 12. august 2026. Den forventes innlemmet i EØS-avtalen. Norske myndigheter legger opp til at forordningen blir norsk lov våren 2027. 

Forordningen erstatter emballasjeavfallsdirektivet (94/62/EC), som har vært gjeldende siden 1994. Overgangen fra direktiv til forordning innebærer at medlemsstatene går fra stor frihet til å gjennomføre reglene på ulike måter, til regelformuleringer som gjelder likt i hele EU (og etter hvert EØS).  

De viktigste nyvinningene 

Emballasjeforordningen gjelder all emballasje og alt emballasjeavfall i hele verdikjeden, fra produsent (eller importør) til forhandler og avfallsbehandler. Mens emballasje kanskje gir assosiasjoner til plast, gjelder forordningen alle materialer. Ikke alle kravene trår i kraft samtidig, men «høydepunktene» fremover er blant annet at:  

• All emballasje skal designes for materialgjenvinning. 

• Plastemballasje skal inneholde minimumsandeler resirkulert plast, med økende minimumskrav fra 2030 til 2040. 

• Emballasje skal minimeres, unødvendig vekt og volum skal bort.  

• Harmonisert merking for emballasje og avfallsbeholdere fra 2028. 

• Forbud mot PFAS i matemballasje 

• Forbud mot visse engangsemballasjer, som mat og drikke på serveringssted, porsjonspakninger og miniatyrhygieneprodukter på hotell. 

• Restauranter og kaféer med take-away må tilby ombruksløsninger innen 2028, og gjester skal ha rett til å ta med egen beholder uten ekstra kostnad. 

• Produsenter, importører og andre økonomiske aktører får nye krav til teknisk dokumentasjon, samsvarsvurdering og rapportering. 

Når trer reglene i kraft i Norge?

PPWR trådte i kraft i EU 11. februar 2025, og fikk generell anvendelse fra 12. august 2026. En rekke krav fases inn gradvis, slik som harmonisert merking fra 2028, og fra 2030, flere krav til resirkulerbarhet, resirkulert innhold, tomromsgrenser og ombruksmål. 

For Norge er bildet som vanlig litt annerledes. Forordningen er merket som EØS-relevant, men får ikke virkning her før den er formelt innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Miljødirektoratets statusside angir våren 2027 som tentativt implementeringstidspunkt (sist oppdatert august 2026). Regjeringen uttalte i mars 2026 at den ønsker å innlemme PPWR så raskt som mulig. 

Et interessant norsk særtrekk: Regjeringen har varslet at den vil benytte et unntak i forordningen for å ivareta det norske pantesystemet, en norsk stolthet i gjenvinningssammenheng. Konkret innebærer dette et unntak fra ombrukskrav for drikkevareemballasje i perioden 2030–2035. 

Hvem gjelder forordningen?

PPWR gjelder all emballasje, uavhengig av materiale og opprinnelse. Forordningen påvirker dermed hele verdikjeden for en rekke bransjer, eksempelvis:  

• Produsenter og importører av emballasje og emballerte produkter (varehandel av alle slag)  

• Distributører, grossister og forhandlere 

• E-handelsaktører 

• Restauranter, kaféer og take-away-virksomheter og nær sagt alle aktører i verdikjedene for matvarer, eksempelvis innenfor sjømat- og landbruksprodukter 

• Hotell- og overnattingsbransjen 

• Avfallsbehandlere og kommuner 

• Emballasjedesignere 

Norske virksomheter som eksporterer til EU, eller leverer varer eller emballasje til EU-markedet, må (i likhet med alle andre virksomheter) forholde seg til kravene allerede i dag. 

Slik kan virksomheten din forberede seg

Selv om innføring av forordningens krav i Norge ligger litt frem i tid, er det gode grunner til å starte forberedelsene nå.  

1. Kartlegg emballasjeporteføljen: Hvilke materialer brukes? Hva er vekten og volumet? Er det tomrom som kan reduseres? 

1. Avklar rollen din i verdikjeden: Er virksomheten produsent, importør, distributør, fyller, e-handelsaktør eller forhandler? Forpliktelsene varierer. 

1. Innhent leverandørdokumentasjon: Be om informasjon om materialer, PFAS-innhold, resirkulert innhold og gjenvinnbarhet. Er matkontaktemballasjen PFAS-kompatibel med de nye kravene? 

1. Vurder emballasjedesign: Kan emballasjen gjøres lettere, enklere å resirkulere eller bedre tilpasset kravene til tomrom og materialgjenvinning? 

1. Planlegg for merking og digitale krav: Harmonisert merking og QR-kodeløsninger kommer fra 2028 – ha dette i bakhodet for fremtidige bestillinger og designendringer. 

1. Oppdater leverandøravtaler: Sikre at avtaler med leverandører inneholder krav til dokumentasjon, samsvar og sporbarhet i tråd med PPWR. 

Mange virksomheter sørger ikke selv for emballering og er medlem av et produsentansvarsselskap. For disse virksomhetene kan det lønne seg å undersøke at underleverandørene er forberedt på å møte de kravene som stilles. For særnorske næringer og behov kan forordningen kreve innovasjon og introduksjonen av nye aktører, som er egnet til effektivt å ivareta både forordningens krav til resirkulerbarhet og for eksempel særlige frakt- og matsikkerhetskrav knyttet til sjømatprodukter.  

SANDS bistår norske virksomheter med regulatoriske spørsmål knyttet til emballasje, produsentansvar, EØS-rett og sirkulærøkonomi. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål om PPWR og hvordan forordningen kan påvirke din virksomhet.