Flyer for Fri Flyt 2026/1

Selv om konkurranseloven har blitt revidert noe på veien, er det over 20 år siden sist vi fikk ny konkurranselov. Dette var det dags å gjøre noe med. For å se på behovet for en mer helhetlig modernisering og oppdatering av loven ble det det 24. september 2024 oppnevnt et utvalg for å gjøre nettopp denne jobben. Thomas Sando, managing partner i SANDS, var medlem av utvalget.

Den 1. desember 2025 leverte lovutvalget sin utredning til Nærings- og fiskeridepartementet. Selv om utvalget i vesentlig grad legger opp til en videreføring av de materielle reglene og dagens system for håndheving og vedtakskompetanse, forslås det en rekke endringer med sikte på effektivisering av saksbehandling og håndheving av loven.    

SANDS vil komme tilbake med mer om hva de foreslåtte endringene innebærer, men for den som ikke kan vente finner man hele NOU’en her.  

Det er også verdt å merke seg Mads Magnussen tok over som ny direktør i Konkurransetilsynet fra 1. januar 2026, og får dermed det overordnede ansvaret for å lede tilsynets arbeid med å håndheve konkurranseloven og sikre velfungerende markeder i tiden fremover.  

Løser knute på ledningen – ESA aksepterer avhjelpende tiltak i etterforskningssaken om kraftkabelen North Sea Link

Kraftkabelen North Sea Link har skapt mye engasjement, ikke minst da ESA besluttet å se nærmere på saken som følge av at de mottok en klage om mulig brudd på EØS-avtalens konkurranseregler i 2022. Mer konkret handlet klagen om den eksklusive retten Nord Pool-konsernet hadde fått til å organisere auksjoner for strøm i døgnmarkedet, inkludert da kapasiteten på den undersjøiske North Sea Link-kabelen.

I 2024 konkluderte ESA foreløpig med at denne eksklusive retten skapte ulike konkurransevilkår, og uttrykte også sin bekymring for at dette kunne bidra til å styrke Nord Pools dominerende stilling i markedet for kraftbørstjenester.  Den foreløpige konklusjonen var dermed at Norge «(…) kan ha brutt EØS-avtalens artikkel 59 (1), lest i sammenheng med artikkel 54».

Norge har ikke vært enig i dette, men har allikevel tilbudt tiltak for å avhjelpe ESAs bekymringer, blant annet at det innføres en ny handelsløsning som i større grad skal åpne for konkurranse mellom kraftbørsaktører. De avhjelpende tiltakene Norge foreslo ble  akseptert av ESA før jul, men offentlig versjon av vedtaket må vi fortsatt vente litt på å få lese.  

Googles bruk av nettinnhold til KI-formål: konkurranserett vs. opphavsrett?

EU-kommisjonen informerte nylig om at de har åpnet (enda) en etterforskningssak mot Google. Denne gangen undersøker Kommisjonen om Google har misbrukt sin dominerende stilling ved å bruke innhold publisert på nettsider og Youtube til KI-formål.

Kommisjonen er blant annet bekymret for at Google kan ha brukt innhold fra andre til å utvikle og levere KI-tjenester som «AI Overviews» og «AI Mode», uten at utgivere og innholdsskaperne har fått en rimelig kompensasjon for denne bruken, eller noen mulighet til å reservere seg. Videre er Kommisjonen bekymret for at Google gir seg selv en privilegert tilgang slikt innhold, og derigjennom stiller konkurrerende utviklere av KI‑modeller i en dårligere posisjon.

Fremover vil Kommisjonen derfor undersøke om Googles adferd kan innebære misbruk av dominerende stilling etter artikkel 102 TFEU og artikkel 54 EØS-avtalen. Saken er særlig interessant ettersom den også har en grenseflate mot opphavsrett og reguleringen av bruk av innhold til KI-trening.

I motsetning til den amerikanske “fair use”-regelen, hvor “rimelig bruk” av opphavsrettslig vernet materiale kan skje uten opphavers samtykke, oppstiller EU-retten klare regler for vern. Infosoc-direktivet gir opphaver eksklusiv enerett til fremstilling og utnyttelse av egne verk, herunder adgang til å nekte andre alle former for utnyttelse.

EU-reglene åpner likevel for tekst- og datautvinning, altså maskinbasert innsamling og analyse av store mengder opphavsrettslig vernet materiale for trening av kunstig intelligens. Digitalmarkedsdirektivet og KI-forordningen forutsetter imidlertid at rettighetshaver skal kunne reservere seg gjennom maskinlesbare “opt-outs”. KI-forordningen pålegger AI-selskaper å respektere slike forbehold og være åpne om hva slags innhold som brukes i trening av kunstig intelligens. For å hindre omgåelse, er ovennevnte vilkår også gitt anvendelse utenfor EU. Kommisjonens nye etterforskningssak reiser blant annet spørsmål om hvorvidt rettighetshaveres «opt-out»-reservasjoner respekteres i praksis i møte med dominerende aktører som Google. SANDS’ faggrupper for henholdsvis immaterialrett og EU-/EØS- og konkurranserett følger sakens videre utvikling.  

Artikkelen er skrevet av vår EU, EØS og konkurranserettgruppe og Hilde Toresdatter Tangen som tilhører vår immaterialrettgruppe.