Forslag til statsbudsjettet 2020 - Næringsbeskatning
Regjeringen vedtok en vesentlig endring i rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 i forrige statsbudsjett med virkning fra 1. januar 2019. Reglene innebærer at fradrag for gjeldsrenter ikke bare skal avskjæres på nærmere vilkår for konsernintern gjeld, men også for lån til eksterne rådgivere.
Kort fortalt innebærer reglene for selskap i konsern at rentefradrag avskjæres såfremt samlet netto rentekostnader i den norske delen av konsernet overstiger en terskel på 25 millioner kroner, samt overstiger en fradragsramme på 25 % av en såkalt «skattemessig EBITDA». Selv om ovennevnte terskler er oversteget, vil rentefradrag likevel ikke avskjæres dersom den norske delen av konsernet har en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn konsernet i sin helhet, fratrukket 2 prosent. Hva som skal regnes for å være selskap «i konsern» avhenger av den nærmere regnskapsmessig behandling (konsolidering).
For gjeld mellom selskap utenfor det som regnes som konsern etter regelen, men som regnes som nærstående, kan rentefradrag avskjæres dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner kroner på selskapsnivå. For øvrig er regelen lik som for selskap i konsern hva gjelder fradragsramme på 25 % av «skattemessig EBITDA».
I sommer sendte Finansdepartementet ut høringsforslag om enkelte endringer i disse reglene. I tråd med dette fremmes det nå forslag til justeringer.
I korte trekk innebærer justeringene at
- «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap som i regnskapsåret før det aktuelle inntektsåret «kunne ha vært» konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom IFRS hadde vært anvendt. Endringen skyldes at selskaper som har en valgadgang for konsolidert regnskap etter IFRS kunne unngått avskjæring av rentefradrag.
- terskelen for nærstående (5 millioner kroner på selskapsnivå) også skal gjelde selskaper i konsern når dette har netto rentekostnader til nærstående selskap utenfor konsern som i utgangspunktet er unntatt for avskjæring fordi den norske delen av konsernet har rentekostnader under terskelbeløpet på 25 millioner kroner. Lån til selskap utenfor konsernet har således større begrensninger enn lån internt mellom selskap i konsern.
- selskap i konsern som er overtakende selskap i fusjon i løpet av inntektsåret, ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå. Dette er for å hindre flytting av gjeld til et selskap som oppfyller kravene til selskapsunntaket i løpet av inntektsåret.
Endringene foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2019.
Skattefunn-ordningen
Skattefunn-ordningen endres ved at maksimal timesats for egenutført FoU økes fra kr 600 til kr 700. Dette skal også gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående.
Videre forenkles ordningen ved at det innføres likt fradragsgrunnlag for både egenutført og innkjøpt FoU på kr 25 millioner per skattyter, og støttesatsen settes til 19 % for alle bedrifter. Frem til nå har man hatt en maksimal fradragsramme på kr 50 millioner på nærmere vilkår, samt at støttesatsen har variert med bedriftens størrelse.
For å forhindre misbruk av ordningen er det foreslått at fradragsretten bare skal gjelde for FoU tjenester kjøpt innen EØS eller fra andre land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020. Det forslås videre å innføre krav til signatur på timelister fra FoU-ansatte og prosjektansvarlig samt krav til prosjektregnskap fra nærstående underleverandører.
Opsjonsordninger i oppstartsselskap
Ordningen som ble innført i 2017 med skatteutsettelse for opsjoner i oppstartsselskaper foreslås utvidet. Reglene innebærer at beskatning ved innløsing av opsjoner utsettes til aksjene man erverver realiseres. Det er flere begrensninger for anvendelsen av disse reglene. Nå letter regjeringen på enkelte av disse begrensningene ved at (i) maksimalt antall ansatte ved bedriften utvides fra 10 til 12 samt at (ii) maksimal gevinst per person dobles fra kr 500 000 til kr 1000 000.