Forslaget til statsbudsjett for 2026

Nedenfor gjennomgås hovedtrekkene i forslaget nærmere. En detaljert oversikt over skattesatsene og endringene i disse finnes her.

Regjeringens forslag vil bli gjenstand for forhandlinger på Stortinget, og det er sannsynlig at det vil komme endringer.

1. Personbeskatning

Inntektsskatt

Endring i satser mv.

Regjeringen foreslår å øke minstefradraget, personfradraget og innslagspunktene for trinnskatten. I hovedsak er økningene på 4 %.

Trygdeavgiften reduseres med 0,1 %. Endringene medfører at høyeste marginalskattesats reduseres med 0,1 % – til 47,3 % på lønnsinntekt og 50,5 % på næringsinntekt. Trygdeavgiften reduseres ikke for personer med pensjonsinntekt.

Foreldrefradraget foreslås redusert til 25 000 kroner for ett barn, og 10 000 kroner per barn utover det. For en familie med tre barn utgjør dette 20 000 kroner i redusert fradrag. Reduksjonen begrunnes med reduserte priser på barnehage og SFO.

Det foreslås også justering av fradrag for fagforeningskontingent (nytt maksimalbeløp 8 700 kroner), Finnmarksfradrag (nytt maksimalbeløp 30 000 kroner) og skattefavorisert individuell sparing til pensjon (IPS) (nytt maksimalbeløp 25 000 kroner).

Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Som varslet i høringsforslag i mai, vil regjeringen innføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Forslaget innebærer at om lag 100 000 personer (8 %) av de som er født i årene mellom 1991 og 2006 og som er registrert skattepliktige til Norge per 31. oktober 2025, vil bli tilfeldig trukket ut til å delta i ordningen. Deltakerne får rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år. Fradraget er på inntil 125 000 kroner per år i en periode på fem år.

Formuesskatt

Økt bunnfradrag

Satsene for formuesskatt videreføres. Bunnfradraget ved beregning av formuesskatt foreslås imidlertid økt til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner kroner for ektepar).

Utsettelsesordning

Regjeringen foreslår en ordning som gir skattyterne mulighet til å utsette betalingen av formuesskatt i inntil tre år dersom skatten overstiger 30 000 kroner. Det beregnes rente på det utsatte beløpet tilsvarende gjeldende markedsrente.

Oppdatert modell for beregning av formuesverdi for bolig

I utgangspunktet skal formuesverdien av primærboliger settes til 25 % opp til beregnet markedsverdi på 10 millioner kroner, mens overskytende verdi verdsettes til 70 %. Dyre boliger kan imidlertid ha en formuesverdi som er til dels betydelig lavere enn markedsverdien. SSB har revidert sin verdsettelsesmodell for bolig, slik at formuesverdien blir mer i tråd med reell markedsverdi. Den oppdaterte modellversjonen tas i bruk for inntektsåret 2026.

Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge

Skattemyndighetene har tidligere lagt til grunn at personer som flytter ut av Norge er formuesskattepliktig til Norge dersom de var skattemessig bosatt her ved utgangen av inntektsåret (31. desember). Skatteklagenemnda la imidlertid nylig til grunn at skattyter også måtte være bosatt i Norge 1. januar i året etter inntektsåret. Dette innebærer at man ikke er formuesskattepliktig til Norge for det siste året man anses skattemessig bosatt her. Regjeringen mener at rettsutviklingen er uheldig, og foreslår at det avgjørende tidspunktet for formuesskatteplikt til Norge skal være 31. desember.

Fordeling av skatteinntektene

Regjeringen foreslår en omfordeling mellom kommuner og stat, slik at kommunene får en mindre andel av skatteprovenyet. Dette reduserer effekten av lokale skatteparadiser, for eksempel Bø i Vesterålen. 

Skattesats på alminnelig inntekt på 22 % fordeles på kommuner, fylkeskommuner og staten. Regjeringen foreslår at statens andel økes med 1,65 %, på bekostning av kommunene og fylkeskommunene. Videre foreslås det at kommunenes andel av formuesskattesatsen senkes fra 0,7 % i 2024 til 0,35 % i 2026.

Det foreslås ikke differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer

Det har vært problematisert, blant annet i medieoppslag, at aksjer i familieselskaper er blitt overført til familiemedlemmer som har flyttet utenlands. Ved å overføre aksjer uten stemme- og/eller utbytterett, kunne man ifølge medieoppslagene redusere formueskatten for aksjonærene som ble igjen i Norge, selv om den reelle verdien av aksjene kunne være i behold. Stortinget ba regjeringen om å utrede en regel med differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer, slik at verdsettelsen i større grad vil samsvare med reell markedsverdi.

Regjeringen konkluderer med at det ikke er mulig å ta hensyn til alle egenskaper og forhold som påvirker aksjenes verdi. Videre er slike egenskaper vanskelige å verdsette. Det foreslås derfor ikke å innføre differensiert verdsetting. Regjeringen viser også til at transaksjoner med liten realitet utover skattebesparelsen kan prøves etter skattelovens omgåelsesregel.

Endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital

Etter dagens regler er tilbakebetaling av innbetalt kapital fra selskap til aksjonær ikke skattepliktig. Reglene har imidlertid vært kritisert for å være kompliserte og åpne for tilpasninger. Regjeringen peker på at et hovedproblem er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og ikke aksjonæren.

Regjeringen mener derfor at det er behov for endringer, og har i dag sendt forslag til nye regler på høring. Det foreslås ulike løsninger. En av løsningene som foreslås, er skattefrihet for tidligere innbetalt kapital (som etter gjeldende regler), men at skattefriheten begrenses til aksjonærens inngangsverdi. En annen løsning er å gi skattefrihet inntil aksjonærens inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. Det er foreslått at endringene gis virkning fra 1. januar 2027.

Varsler gjennomgang av firmabilbeskatningen

Regjeringen vil komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen i forslaget til statsbudsjett for 2027. Det fremgår blant annet at regjeringen vil vurdere treffsikkerheten, med sikte på å unngå overbeskatning eller underbeskatning og tilhørende uønskede tilpasninger.

2. Næringsbeskatning

Endringer i suppleringsskatteloven

Finansdepartementet foreslår flere endringer i suppleringsskatteloven. Loven ble innført fra 2024 for å sikre at store konsern skattlegges med en minimumssats på 15 %, uavhengig av hvor virksomheten drives. De foreslåtte endringene skal blant annet sikre at regelverket er oppdatert i samsvar med de siste administrative veiledningene som er utgitt av samarbeidsorganet Inclusive Framework (IF). Forslagene har vært på høring.

Endringer for verdipapiriseringsenheter

En ny særregel i § 2-20 innebærer at dersom nasjonal suppleringsskatt etter hovedregelen skulle pålegges en verdipapiriseringsenhet, skal skatteplikten i stedet legges på en annen konsernenhet lokalisert i Norge. Dersom ingen slik enhet finnes, vil verdipapiriseringsenheten selv være ansvarlig. Dette er en tilsvarende løsning som er innført i Sverige.

I tråd med administrativ veiledning fra juni 2024, foreslås det videre at verdipapiriseringsenheter unntas fra skattefordelingsregelen (UTPR). Dette er en valgmulighet som flere land benytter. Endringen vil redusere kompleksiteten og administrative byrder for konsern med slike enheter.

Presiseringer og tekniske opprettinger

Lovendringene omfatter også en rekke tekniske justeringer og presiseringer for å sikre samsvar med OECDs modellregelverk. Blant annet foreslås det endringer i §§ 1-1, 1-2, 2-10, 2-11, 3-2, 3-4, 3-5, 4-2 og 6-2. Disse omfatter blant annet justering av regnskapsmessig resultat, beregning og tilbakeføring av utsatt skatt, og håndtering av konsernendringer. Endringene er i stor grad harmonisering av begrepsbruk og retting av feil.

Ikrafttredelse og forskriftsendringer

De fleste endringene trer i kraft fra inntektsåret 2024, mens endringer som gjelder den noe senere innførte skattefordelingsregelen trer i kraft fra inntektsåret 2025. Finansdepartementet varsler samtidig at det vil komme tilhørende endringer i suppleringsskatteforskriften, som skal følge samme struktur som dagens regelverk. Forskriftsendringene vil konkretisere definisjoner og tekniske detaljer. 

Fjerning av skattehull – «borettslagsmodellen»

Regjeringen foreslår å stenge for bruk av «borettslagsmodellen» ved å avskjære adgangen til å gjennomføre en skattefri fusjon mellom aksjeselskap og borettslag. Dette foreslås gjennomført ved at departementet gis fullmakt til å gi forskrift om at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging.

Departementet tar sikte på å utforme forskriften slik at adgangen til skattefri innfusjonering bortfaller fra 15. oktober 2025, slik at beslutning om fusjon må være sendt Foretaksregisteret før 15. oktober for å kunne gjennomføres skattefritt. Det foreslås imidlertid å gi unntak for allerede igangsatte prosjekter på nærmere angitte vilkår

Direkte tilordning ved beregning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet

Regjeringen opprettholder forslaget til innføring av en særskilt regel om direkte tilordning ved fordeling av gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet. Til nå har den såkalte bruttoformuesmetoden blitt benyttet. Forslaget har betydning for finansforetak med virksomhet i utlandet hvor skatteavtalen mellom Norge og det aktuelle landet benytter unntaksmetoden for å avhjelpe dobbeltbeskatning.

Ved den foreslåtte direkte tilordningsmetoden skal hver enkelt inntekts- og utgiftspost vurderes for seg for å avgjøre om den er tilknyttet aktivitet i Norge eller utlandet.  Det er foreslått at reglene gis virkning fra inntektsåret 2026.

Utvidelse av skattefritak verdipapirfond, og innstramminger for fondskonto

Regjeringen opprettholder utvidelsen av skattefritakene for verdipapirfond med virkning fra og med inntektsåret 2026, med enkelte justeringer. Det foreslås at reglene skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og tilsvarende fond etablert innen EØS.

Det foreslås at fondet får skattefritak for renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter som blir brukt til risikostyring og valutasikring i fondet. Det foreslås videre at fondet fullt ut fritas på for ordinær beskatning av all aksjeinntekt, både utbytte og gevinster, samt inntekt fra finansielle instrumenter med andre underliggende objekter enn aksjer. Fritaket for aksjeinntekter gjelder også for lavskatteland utenfor EØS, samt tilfeller når inntekten innvinnes indirekte gjennom et mellomliggende selskap med deltakerfastsetting. Det foreslås samtidig en sjablongbeskatning for utbytte som fondet mottar, på 1 % av mottatt utbytte.

Regjeringen foreslår også å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og verdipapirer på selskapers investeringer i fondskonto, slik at fritaksmetoden anvendes på vanlig måte når et selskaps investering skjer gjennom fondskonto. 

Reduksjon i produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk

Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2 % til 1,6 % i 2026 for fiskeri-, hval-, og selfangstnæringene. 

Det vil foreslås avgift på tapt fisk

Regjeringen har tidligere varslet at den vil innføre avgift på tapt fisk, og at utformingen av en slik avgift skal utredes nærmere. Forslaget begrunnes med utfordringer knyttet til dyrevelferd i havbruksnæringen. Regjeringen skriver at en slik avgift vil gi den enkelte oppdretter insentiver til å iverksette tiltak for å redusere tap av fisk. Avgiften vil også omfatte fisk tapt til rømming.

Avgrensning av avgiftsgrunnlaget, avgiftsnivå og mekanismer for rapportering og kontroll skal utredes nærmere, og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Regjeringen tar sikte på å innføre avgiften fra 1. januar 2027.

Den nedre grensen i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft senkes

Etter dagens regler er innslagspunktet for grunnrenteskatten på vannkraft 10 000 kVa. Regjeringen har sendt på høring et forslag om å redusere innslagspunktet til 1 500 kVA. Dette vil innebære at kraftverk mellom 1 500 og 9 999 kVA kommer inn i det eksisterende grunnrenteskatteregimet for vannkraft. Også naturressursskatten foreslås redusert til 1 500 kVa. Det foreslås at endringene gis virkning fra inntektsåret 2027.

Orientering og forslag til justeringer i grunnrenteskatten

Regjeringen redegjør for erfaringene med grunnrenteskatten på havbruk, som ble innført fra 2023. Det anslås på svært usikkert grunnlag at grunnrenteskatten på havbruk vil gi et bruttoproveny på 4 mrd. kroner i 2026.

Det varsles også en justering av fradragsreglene. I dag kan avgift på oppdrettsfisk trekkes fra i grunnrenteskatten, også for tillatelser til særlige formål, som ikke er grunnrenteskattepliktige. Regjeringen har i dag sendt på høring et forslag om å avgrense fratrekksretten, slik at fratrekket kun gjelder for tillatelsene som inngår i grunnrenteskatten. Etter forslaget kan avgift på oppdrettsfisk med opphav i andre tillatelser fradras i alminnelig inntekt etter de alminnelige fradragsreglene i skatteloven. Det foreslås at endringen gis virkning fra inntektsåret 2027.

3. Merverdiavgift

Merverdiavgift er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester. Satsen er vanligvis 25 %, men det finnes reduserte satser for næringsmidler og enkelte tjenester. For 2026 foreslås det å videreføre disse satsene.

Endring i fritaket for elektriske kjøretøy – reduseres til 300 000 kroner

Fram til 2023 var elbiler fritatt for mva., men etter innstramminger gjelder fritaket kun for personbiler, og kun for kjøpesum opptil 500 000 kroner. Fritaket gjelder også for leasing, men da ut fra kostpris.

Merverdiavgiftsfritaket for elbiler foreslås strammet inn, ved at grensen reduseres fra 500 000 til 300 000 kroner. Dette innebærer at kun elbiler til og med 300 000 kroner blir fritatt for mva. Endringen forventes å gi økte statlige inntekter. Regjeringen varsler samtidig at hele fritaket vil bli avviklet fra 2027.

Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. januar 2026. For leasingkontrakter som er inngått før 1. januar 2026, skal derfor merverdiavgiften på leievederlagene beregnes med utgangspunkt i en beløpsbegrensning på 500 000 kroner, også for den delen av vederlaget som faktureres etter 1. januar 2026. Forutsetningen er at kjøretøyet ble levert til kunde før dette tidspunkt.

Tapsføring av krav mot nærstående

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift på kundefordringer til nærstående selskaper. Retten til tapsføring skal kun gjelde reelle tap på omsetning, siden det mellom nærstående parter kan være risiko for at kundefordringen egentlig er et lån eller kapitalinnskudd. For å begrense behovet for vurderinger av hva som er det reelle rettsforholdet mellom nærstående, foreslår departementet at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Tidsfristen starter å løpe fra den aktuelle merverdiavgiften er beregnet.

Merverdiavgift ved internasjonal handel med tjenester

Videre foreslår regjeringen endringer i merverdiavgiftsloven for å sikre mer nøytrale regler mellom internasjonale og nasjonale foretak. Internasjonale foretak strukturerer gjerne innkjøpet av tjenester slik at tjenestene kjøpes inn i et land, mens tjenestene forbrukes i et annet land. Destinasjonsprinsippet går ut på at beskatningsretten til varer og tjenester ligger til det land der varen eller tjenesten er til bruk.

Etter destinasjonsprinsippet skal det beregnes merverdiavgift av den andelen av de innkjøpte tjenestene som er til bruk i Norge. Regjeringen legger til grunn at slik reglene blir praktisert i dag, betaler ikke foretakene denne merverdiavgiften. For foretak som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, typisk finansbransjen, kan dette ha stor økonomisk betydning å unngå merverdiavgiftsbelastning på anskaffelser til bruk i virksomheten.  

Forslaget innebærer blant annet at virksomheter kan bruke interne kostnadsallokeringsprosedyrer ved avgiftsbehandling, og at det innføres en forenklingsregel for beregningsgrunnlaget. Avgiftsplikten begrenses der tjenesten fullt ut gir fradragsrett for inngående merverdiavgift, noe som vil lette administrasjonen for mange næringsdrivende. Endringene vil kreve noen justeringer i Skatteetatens systemer, og det forventes en provenyøkning på 800 millioner kroner i året. 

Ikrafttredelse foreslås satt til 1. juli 2026, for å balansere behovet for forberedelser med ønsket om raskere nøytralitet i regelverket.

Vurdering av redusert merverdiavgift på mat- og drikkevarer

Stortinget har tidligere bedt regjeringen om å utrede konsekvenser av redusert merverdiavgiftssats på næringsmidler, dvs. mat og drikkevarer mv. Regjeringen har derfor utredet konsekvensene og omtaler dette i forslaget til statsbudsjett.

Satsen på mat- og drikkevarer har ligget fast på 15 % siden 2012. Regjeringen viser til at reduksjon av merverdiavgiftssatsen er anslått å medføre et provenytap på ca. 2 mrd. kroner per prosentenhet. Videre fremgår det blant annet at en satsreduksjon vil gi størst støtte til husholdninger som ikke har problemer med å kjøpe mat, og at det er usikkert i hvilken grad satsreduksjon vil komme forbrukerne til gode. Lavere sats kan også gjøre grensehandel mer attraktivt. Avslutningsvis påpeker regjeringen at det er iverksatt flere andre tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.

4. Tollavgift

Tollavgift fastsettes av Stortinget for ett år av gangen. Formålet med tollavgift er å beskytte innenlandske produsenter mot utenlandsk konkurranse. Regjeringen foreslår at tollavgiftssatsene for 2025 videreføres i 2026.

Regjeringen har besluttet å øke tollavgiften på landbruksvarer og gjødselprodukter fra Russland og Belarus med 50%.  Forslaget er i samsvar med lignende tiltak i EU.

USA har besluttet å innføre en tilleggstoll for import fra Norge og nesten alle land i verden. For Norge har USA fastsatt en ekstra tollsats på 15 %. Denne tollsatsen kommer i tillegg til det som var ordinære amerikanske tollsatser. Sektortoll gjelder enkelte varer som stål, aluminium og biler. Lovligheten av disse tiltakene behandles i amerikanske domstoler, noe som skaper usikkerhet om fremtidige satser.

EU vurderer å innføre beskyttelsestiltak for ferrolegeringer og silisium, viktige norske eksportvarer. Slike tiltak innebærer ekstra toll, kvoter eller minstepriser for å beskytte europeisk industri. Norge mener EØS-avtalen bør skjerme landet, og diskusjoner pågår. EU tar beslutning senest 19. november 2025.

5. Særavgifter

Særavgifter er avgifter på bestemte varer og tjenester mv., i motsetning til merverdiavgift som er en generell avgift. Særavgiftene foreslås i hovedsak prisjustert.

Regjeringen foreslår omlegging av engangsavgift på personbiler, varebiler klasse 1 og minibusser klasse 1 med forbrenningsmotor. Engangsavgiften er en avgift som beregnes når et kjøretøy blir registrert for første gang i Statens vegvesens kjøretøyregister, og ilegges de fleste typer kjøretøy. Engangsavgiften er anslått å øke med 5 000 kroner til 30 0000 kroner avhengig av type kjøretøy. Foreslått økning for nevnte kjøretøy har sammenheng med redusert innslagspunkt i merverdiavgiften på elbiler, og har til hensikt å holde antallet nye personbiler med forbrenningsmotor nede.

Det foreslås også å frita elektriske varebiler med egenvekt under 1785 kg fra trafikkforsikringsavgiften.

Regjeringen forslår videre å redusere avgiften på elektrisk kraft til 4,18 øre per kWh i 2026. I 2025 var avgiften todelt på 9,79 øre per kWh i månedene januar, februar og mars, og 16,93 øre per kWh resten av året. Regjeringen forslår at den reduserte satsen på 4,18 øre skal gjelde hele året. Årlig besparelse for en gjennomsnittsbolig er anslått til 900 kroner. 

Det foreslås også å øke det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingen til 1 639 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, fra 1 402 kroner i 2025. Videre foreslås det generelle avgiftsnivået for CO2 avgiften på mineralske produkter og avgiftene på HFK/PFK og SF6 økt med 14 % utover prisstigning. Avgiften omfatter de mineralske produktene mineralolje, bensin, naturgass og LPG.

6. Eiendomsskatt

Regjeringen har vurdert Stortingets anmodning om å utrede et tak på eiendomsskatt for ordinære boliger og fritidsboliger, men foreslår ikke å innføre et slikt tak. Det vises blant annet til at det vil være krevende å fastsette et felles tak for hva som anses som en «ordinær» bolig eller fritidsbolig for hele landet. Andre løsninger vurderes som kompliserte, administrativt krevende eller lite treffsikre. Dagens regler anses å gi kommunene tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse skatten til lokale forhold og kommunens preferanser.