Regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk

8. april 2022 la regjeringen frem sin tilleggsmelding om energipolitikk, Meld. St. 11 (2021-2022). Meldingen er et tillegg til Stortingsmeldingen Meld. St. 36 (2020-2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser», som ble lagt frem av Solberg-regjeringen i juni i fjor.

I tilleggsmeldingen tydeliggjør regjeringen sine ambisjoner og prioriteringer i energipolitikken i en krevende tid med stor uro i energimarkedene, særlig som følge av Russlands militære invasjon av Ukraina og usikkerheten om bortfall av russisk olje, gass og kull i energimarkedene.

Regjeringen vil ifølge tilleggsmeldingen føre en energipolitikk som:

  • skal gi rikelig og rimelig tilgang på kraft,
  • utvikler, ikke avvikler olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel,
  • bidrar til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser og kutter klimagassutslippene,
  • legger til rette for nye næringer og et grønt industriløft for blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering,
  • skaper lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet,
  • øker de grønne investeringene, og
  • styrker eksporten utenom olje og gass.

Nedenfor har vi listet opp enkelte tiltak og regelverksendringer som tilleggsmeldingen gir signaler om:

Vindkraft på land

Tiltak:

  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ta nye meldinger om vindkraft til behandling der vertskommunene samtykker til det.
  • Kommunens rolle styrkes og det stilles strengere krav til konsesjonsbehandlingen basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag (se vårt tidligere nyhetsbrev om dette her.)

Regelverksendringer

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven, og tar sikte på å legge frem et høringsnotat for nødvendige lovendringer sommeren 2022.

Vindkraft til havs

Tiltak:

  • Effektivisering av konsesjonsprosessen og kortere tid frem mot bygging av havvind skal bidra til at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030.
  • Kvalitative kriterier for Utsira Nord er innført.
  • Forslag om oppstart av forundersøkelser (forbehold om tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett).
  • Nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden av nettet til havs for de første prosjektene.

Regelverksendringer

Regjeringen vil i løpet av kort tid fremme en lovendring og fastsette det øvrige rammeverket for tildeling av arealer, i tråd med forslagene som har vært på høring. Regjeringen må fastsette de endelige utlysingsområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord etter at høringen med forslag til inndeling er ferdig og innspillene er vurdert.

Olje- og energidepartementet (OED) tar sikte på å ferdigstille en auksjonsmodell for tildeling av arealer på Sørlige Nordsjø II i løpet av 2022. OED vil parallelt utarbeide kvalitative kriterier for tildeling av arealer på Utsira Nord, utrede en eventuell støtteordning for flytende havvind, og ferdigstille kriterier for prekvalifisering.

Regjeringen uttaler at det er behov for å få på plass regler om tilknytning og tariffering, som det i dag ikke er hjemmel til i havenergiloven.

Sluttbrukermarkedet

Tiltak:

  • Forlenget stønadsordninger til husholdninger, frivillighet og landbruk.
  • Husbanken gis fra 2023 i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

Regelverksendringer

Regjeringen vil vurdere flere løsninger som kan forbedre sluttbrukermarkedet for strøm, blant annet tilgang til prisinformasjon og annen relevant informasjon, markedsføringsregelverket, sanksjonsmuligheter, ordningen knyttet til leveringspliktig kraftleveranse, separat fakturering av nett og kraft, kommunikasjonsforum mellom bransjen og tilsynsmyndighetene og felles klage- og informasjonsportal.

Samme dag som tilleggsmeldingen ble publisert sendte Barne- og familiedepartementet og OED ut et høringsnotat med forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Forslagene omfatter blant annet: økte krav til opplysninger i markedsføring av strømavtaler, nytt krav om prislister hos hver enkelt kraftleverandør (skal gjøre det enklere å navigere blant avtalene), nye regler om varsling om endrede avtalevilkår (øker fra 14 dager til 30 dager) og skjerpede krav til informasjonen på fakturaen (navn på avtale og påslag skal fremkomme tydelig).

Hydrogen

Tiltak:

  • Deltagelse i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.
  • Legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen, ved å tildele areal for CO2-lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt.
  • Ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt, samt utredning av statlig eierskap som virkemiddel.

Regelverksendringer

Regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land.

Hele tilleggsmeldingen kan leses her.