Flyer om Fri Flyt 2026/5

EUs nye statsstøtte-«kriseregler» kan gi medvind for norske avgiftskutt

I forrige nyhetsbrev varslet vi om kommende tilpasninger i EUs statsstøtteregelverk for å dempe virkningene av krisen i Midtøsten, som dramatisk økte drivstoffpriser. Dette arbeidet har i ettertid munnet ut i Europakommisjonens midlertidige retningslinjer for statsstøtte med navnet Middle East Crisis Temporary State Aid Framework (METSAF).

Mens det plutselig verdenskjente Hormuz-stredet for tiden er gjenstand for en form for våpenhvileavtale, er freden fremdeles skjør og trafikken gjennom stredet svært beskjeden. Og selv hvis konflikten skulle finne sin endelige løsning, er oljepriser kjent for å gå opp som en stein, og ned som en fjær. Det nye rammeverket er altså fremdeles høyst relevant.

Retningslinjene gjelder ut 2026 og dekker landbruk, fiskeri, transport og energiintensiv industri – sektorer som er særlig rammet av kostnadsøkninger.  Rammeverket åpner for at EUs medlemsstater blant annet kan kompensere bedrifter for opptil 70 prosent av merkostnadene til drivstoff og gjødsel, eller gi forenklede støttebeløp på opptil 50 000 euro uten detaljert forbruksdokumentasjon. 

I starten av juni vedtok ESA det nye regelverket, slik at det nå også gjelder støtte som faller inn under EØS-avtalens virkeområde. Norske myndigheter har dermed fått det samme handlingsrommet som EU-landene for å gi slik støtte.

Dette kan være av interesse blant annet for «Dieselbrølet». I vår vedtok Stortinget midlertidige kutt i vei- og drivstoffavgiftene: veibruksavgiften ble satt til null fra 1. april til 1. september, og CO₂-avgiften på diesel ble redusert fra 1. mai.  Regjeringen har imidlertid påpekt at flere av de sektorspesifikke kuttene – for fiskeri, sjøfart og anleggsbransjen – kan utgjøre ulovlig statsstøtte med tilhørende risiko for tilbakebetalingskrav.  Her kan METSAF utgjøre en forskjell.

Retningslinjene er utformet for å gi hjemmel til nettopp slike drivstoffkompensasjoner i transport, fiskeri og andre utsatte sektorer. Norske myndigheter kan nå notifisere de omstridte avgiftslettelsene under det nye rammeverket. Det er likevel verdt å merke seg at METSAF stiller krav til beregningsmodell og proporsjonalitet, og at primærproduksjon innenfor landbruk og fiskeri i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalens statsstøtteregler.  Likevel, METSAF utvider handlingsrommet, og gir norske myndigheter et bedre juridisk grunnlag for avgiftskuttene enn det som forelå da Stortinget fattet sine vedtak i mars.

Høyesterett med avklaring i gruvesaken – vedtak om deponering i strid med EU-direktiv om forringelse av vannkvalitet

Høyesterett har enstemmig forkastet statens anke om gyldigheten av tillatelsene til sjødeponering i Engebøfjellet. Høyesterett fastslår at de hensynene som begrunnet utslippstillatelsen i 2016, økonomisk avkastning og positive effekter for lokal sysselsetting og bosetting, ikke oppfyller vanndirektivets krav om «tvingende allmenne hensyn» («overriding public interest») som vilkår for å gjøre unntak fra forringelsesforbudet i vanndirektivet (direktiv 2000/60/EF artikkel 4 nr. 7 bokstav c).

Høyesterett bekrefter med dette at den norske vannforskriften § 12 andre ledd bokstav b, som etter sin ordlyd bare krevet at samfunnsnytten er «større enn tapet av miljøkvalitet», må tolkes i samsvar med den høyere terskelen som følger av direktivet.

Fire dager før saken ble behandlet i Høyesterett sendte ESA, den 23. april 2026 et formelt åpningsbrev til Norge om mangelfull og uriktig gjennomføring av den samme bestemmelsen i vanndirektivet. Kjernen i ESAs kritikk var at Norge har lagt til grunn en for lav terskel for å tillate forringelse av vannforekomster.

Saken for Høyesterett var avgrenset til spørsmålet om utslippstillatelsen oppfylte unntaksvilkåret om «tvingende allmenne hensyn». Lagmannsretten hadde forut for sin avgjørelse innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen (sak E-13/24), som Høyesterett la til grunn.

Høyesterett konstaterte at ordinære økonomiske interesser ikke kan begrunne unntak fra forringelsesforbudet. Det var heller ikke dokumentert at Førdefjord-regionen opplevde «betydelig fraflytting og sosial nød» av den karakter EFTA-domstolen hadde oppstilt som terskel. Med henvisning til EU-domstolens sak C-525/20 Association France Nature Environnement avsnitt 44, konstaterte Høyesterett at vanndirektivets begrunnelsesplikt innebærer at både prosjektets miljøulemper og nytteeffekter må begrunnes, og at begge aspekter må fremgå av vedtaket.

Staten hadde allerede i mai 2025 vurdert omgjøring, men besluttet å fastholde vedtaket, med forsyningssikkerhet som en fremtredende del av begrunnelsen. Høyesterett aksepterte ikke at staten på denne måten i ettertid kunne reparere ugyldighetsgrunnen, med henvisning til hovedregelen om at vedtak med innholdsmangel skal kjennes ugyldig. Både norsk forvaltningsrett og den EØS-rettslige lojalitetsplikten tilsa dette resultatet.

Dommen stenger ikke for at gruvevirksomheten kan fortsette dersom myndighetene treffer et nytt vedtak med en (gyldig) begrunnelse som oppfyller vanndirektivets krav. Avgjørelsen har imidlertid prinsipiell betydning ved at avgjørelsen setter rettslige rammer for fremtidige prosjekter som innebærer vannforringelse.

ESAs sentrale innvending, at vannforskriften § 12 etter sin ordlyd gir rom for en lavere terskel enn direktivet, er ikke løst gjennom dommen alene, ettersom forskriftsteksten fortsatt er den samme. Klima- og miljødepartementet foreslo i et høringsnotat 23. august 2023 å endre vannforskriften § 12 annet ledd bokstav b, slik at bestemmelsen skulle bli likere direktivets ordlyd. Denne forskriftsendringen er så langt ikke fulgt opp. Regjeringen har signalisert at gruvedumpingen kan fortsette midlertidig. På bakgrunn av dette har ESA bedt Norge om å redegjøre for om det fortsatt dumpes gruveavfall i fjorden, og om det finnes hjemmel etter norsk rett til å fortsette slik aktivitet uten gyldig tillatelse. Norge er også bedt om å redegjøre for hvilke sanksjoner som gjeldet i det tilfelle at aktiviteten er ulovlig, og svare på om Norge planlegger å endre det norske regelverket. Norge har frist til å svare 3. juli 2026.

KI-assistent stanset av danske konkurransemyndigheter

Danske konkurransemyndigheter har meddelt det danske selskapet Visma Dinero at selskapets planlagte KI-assistent potensielt bryter med konkurransereglene, og har pålagt selskapet å stanse lanseringen.

Dineros regnskapsprogram brukes av rundt 99 000 danske virksomheter. AI-assistenten som nå er stanset hadde benchmarkfunksjoner som analyserte den enkelte virksomhetens regnskapsdata og sammenholdt dem anonymt med gjennomsnittsdata fra andre Dinero-kunder i samme bransje og region. Verktøyet kunne gi informasjon om blant annet virksomhetenes timepris og dekningsbidrag, og kunne gi konkrete anbefalinger basert på om kunden lå over eller under gjennomsnittlige priser. Selv om dataene var anonymiserte, var benchmarkingen tilstrekkelig detaljert til at den etter myndighetenes vurdering kunne skade konkurransen.

Saken viser at det er den enkelte virksomhets eget ansvar å overholde konkurransereglene og at konkurransereglene er teknologinøytrale. Algoritmeverktøy gir ikke fripass fra forbudet mot informasjonsutveksling mellom konkurrenter. Det avgjørende er hva som deles mellom konkurrentene, ikke hvordan delingen skjer.