Tirsdag 12. oktober 2021 la avtroppende regjering frem forslag til statsbudsjett for 2022 med forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene. Som forventet er det ingen store endringer. Det dreier seg i hovedsak om justeringer i personskatt, deriblant endring i dagens ordning for beskatning av opsjoner i oppstartsselskaper, samt formuesskatt. Fiskeoppdrettere som ikke eier havbrukstillatelser gjennom børsnoterte selskap, vil være blant dem som vil merke størst endring. Regjeringen har nemlig foreslått at formuesverdien for havbrukstillatelser skal oppjusteres til omsetningsverdi. Det gjenstår å se i hvilken grad budsjettforslagene vil bestå etter at ny regjering kommer på plass. Vi forventer at det kommer justeringer i tilleggsproposisjon, som den nye regjeringen vil legge frem i løpet av november måned. Dette gjelder kanskje særlig endringer i regler og satser for formuesskatt. Det vil også måtte påregnes ekstra runder i Stortinget denne gangen ettersom den nye regjeringen ikke har flertall.
1. Næringsbeskatning
Konsernbidrag til utenlandske datterselskap
Dagens konsernbidragsregler gjelder som hovedregel bare mellom selskap hjemmehørende i Norge (i såkalt skattekonsern). Høyesterett har i den såkalte Yara-dommen fra 28. januar 2019 lagt til grunn at de norske konsernbidragsreglene også må romme fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, såfremt konsernbidraget dekker et «endelig tap» i datterselskapet. For å sikre at reglene om konsernbidrag er i overensstemmelse med EØS-retten, foreslås det derfor å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap.
Det er satt strenge vilkår for å unngå uthuling av det norske skattefundamentet. Forslaget er for det vesentligste i tråd med forslaget som ble sendt på høring i august 2019 og skal gis virkning fra og med inntektsåret 2021.
Grunnrenteskatt for vannkraft
Kraftforetak betaler alminnelig selskapsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgift. Det avstår videre konsesjonskraft til kommunen og fylkeskommunen. Grunnrenteskatten for vannkraft ble endret til en kontantstrømbasert skatt fra inntektsåret 2021, med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Omleggingen av kontantstrømbasert grunnrenteskatt krever tilpasninger, slik at beskatningsformen virker nøytralt og passer sammen med de andre skattene.
Regjeringen foreslår at det skal gis fradrag i selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatten. Det vil si at skattene kobles sammen og fastsettes sekvensielt; grunnrenteskatten fastsettes på grunnlag av kontantstrømmen etter ileggelse av selskapsskatt.
Når selskapsskatten kommer til fradrag i grunnrenteskatten, blir skattegrunnlaget for grunnrenteskatten lavere. Det foreslås derfor en teknisk justering i grunnrenteskattesatsen fra 37 % til 47,4 %, for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag på 59 %. Det foreslås at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2021.
Avgift på landbasert vindkraft
Regjeringen foreslår innføring av avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per kWh. Dette foreslås innført som en særavgift for konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk.
Vindkraftverk betaler vanlig selskapsskatt, og har i dag ikke noen form for særbeskatning slik andre sektorer har, som for eksempel vannkraft. Forslaget skal sikre kommunene økte inntekter og dermed insentivere tilretteleggelse for vindkraftproduksjon. En produksjonsavgift vil ifølge Regjeringen gi forutsigbarhet for kommuner og næringen, og imøtekomme behovet for lokal legitimitet. Ettersom en produksjonsavgift vil være en vridende skatt, bør den imidlertid være moderat.
Ettersom forslaget bare gjelder landbaserte vindkraftverk, har regjeringen sett at forslaget kan reise EØS-rettslige problemstillinger om offentlig støtte. Dette skal avklares med ESA før avgiften trer i kraft.
2. Personbeskatning
Lønnsbeskatning
Regjeringen foreslår enkelte lettelser i personbeskatningen, herunder en generell økning på 3 % i standardfradrag og innslagspunktene for trinnskatten. Satsen for beregning av minstefradrag er økt med 2 %. Endringene har effekt på lønnsinntekt opptil ca. kr 230 000, og innebærer en skatteeffekt på opptil ca. kr 4 000.
Regjeringen forslår også endringer i størrelsen på foreldrefradraget. Tidligere har maksimalt fradrag vært kr 25 000 fot ett barn pluss et tillegg på kr 15 000 for hvert ytterligere barn. Maksimalt fradrag for 2022 er foreslått til kr 25 000 pr. barn.
Videre foreslår Regjeringen at det innføres et reisefradrag for unge personer i alderen 17-29 år. Fradraget er maksimalt på kr 23 500. Det reduseres med 10 % av lønnsinntekt over kr 300 000, og vil dermed fases ut for lønnsinntekter over kr 535 000.
Fradragssatsen for beregning av reisefradrag mellom hjem og arbeidssted økes til kr 1,65 pr. km. Det innføres et differensiert bunnfradrag slik at skattytere som er bosatt i de mellomsentrale til minst sentrale kommunene benytter et lavere bunnfradrag på kr 14 000. For øvrige skattytere er bunnfradraget kr 23 900.
Regjeringen har vurdert, men ikke foreslått endringer i BSU-ordningen.
Skattlegging av ansatteopsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen
Skatteloven § 5-14 gir regler om skatt på aksjer og opsjoner i arbeidsforhold. For små oppstartsselskaper er ordningen mer gunstig enn for ansatteopsjoner generelt. Den gunstigere ordningen er begrunnet i at oppstartsselskaper gjerne har dårligere likviditet og kan fremstå som en mindre attraktiv arbeidsgiver. Ordningen kan bidra til vekst og sysselsetting i slike selskaper.
Bruken av ordningen har likevel vært beskjeden, blant annet fordi den kan oppleves som komplisert. I høringsnotat 7. juni 2021 ble det foreslått en ny ordning for skattleggingen av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den nye ordningen skal være enklere og mer forutsigbar. Høringsforslaget fastholdes i det vesentlige av Regjeringen i statsbudsjettet for 2022. Det innebærer i hovedtrekk (i) endring i beskatningsmetoden og (ii) endring i hvilke selskap som omfattes av ordningen.
Etter gjeldende ordning med opsjoner for oppstartselskaper, skattlegges den ansatte for differansen mellom aksjens markedsverdi og den avtalte kjøpesummen. Dette regnes som lønn med en marginalskattesats på 46,4 %. Opsjonsfordel som overstiger kr 1 million skattlegges allerede ved innløsning av opsjonen. Fordel opp til kr 1 million skattlegges først når aksjene selges.
Den foreslåtte ordningen innebærer at det ikke lengre skal foretas lønnsbeskatning verken ved tildeling eller ved innløsning av opsjonen. Man skal i stedet skattlegges først når aksjene selges, og da som aksjegevinst. Gjeldende skattesats for aksjegevinster er 31,68 %.
Det er visse vilkår som må være oppfylt for at man skal omfattes av ordningen. Etter den foreslåtte ordningen er det ikke bare små oppstartsselskaper som oppfyller vilkårene, men også selskaper i vekstfasen.
Krav til selskapet:
- Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. Det er en økning fra dagens krav til selskapets alder på maks seks år.
- Gjennomsnittlige antall årsverk må være 50 eller færre. Dette er en dobling fra dagens ordning.
- Samlede driftsinntekter og balansesum må hver for seg være kr 80 millioner eller mindre i året før tildeling av opsjonen. I dag er grensen kr 25 millioner.
- Selskapet kan ikke være børsnotert. Det må være hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge, slik som etter dagens ordning.
- Ett eller flere offentlige organer kan ikke alene eller til sammen kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.
- Selskapet må, som før, hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, og kan ikke drive kull- eller stålvirksomhet. Det kan ikke ha utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller være i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet.
- Dersom selskapet er en del av et konsern, gjelder vilkårene samlet for konsernet.
Krav til den ansatte:
- Den ansatte må arbeide minimum 25 timer i snitt per uke.
- Den ansatte kan ikke alene eller sammen med nærstående direkte eller indirekte kontrollere mer enn 5 % av aksjene eller selskapet i tildelingsåret eller de to foregående årene.
Krav til opsjonen:
- Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Dette er ikke et vilkår i dag.
- Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt, slik som dagens ordning.
- Den avtalte innløsningskursen på aksjene kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Dette er nytt sammenlignet med dagens ordning.
- Den samlede markedsverdien av underliggende aksjer kan i den foreslåtte ordningen ikke være høyere enn kr 3 millioner på tildelingstidspunktet.
- Den foreslåtte ordningen stiller også krav om at den samlede markedsverdien av underliggende aksjer i selskapet som er knyttet til opsjoner under ordningen, ikke kan være høyere enn kr 60 millioner.
Departementet foreslår at endringene i den gjeldende ordningen trer i kraft straks, med virkning fra og med 12. oktober 2021.
Fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs
For ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til rabattert pris har den skattefrie fordelen vært 25 % av aksjenes markedsverdi, begrenset til kr 7 500. Regjeringen foreslår at den skattefrie rabattsatsen oppjusteres til 30 %.
3. Formuesskatt
Økt bunnfradrag, innskjerpelse på bolig
Regjeringen foreslår ingen endring i skattesatsen for formuesbeskatningen (0,85 %), men oppjusterer bunnfradraget fra kr 1,5 til 1,6 millioner (for ektefeller er økningen fra kr 3 millioner til 3,2millioner). De fleste endringene er knyttet til fastsettelse av grunnlag for formuesskatt, og var ventet. Forslaget om økt aksjerabatt fra 45 til 50 % vil mest sannsynlig ikke bli stående når ny regjering er på plass.
Grunnlaget for formuesskatt på egen bolig videreføres med maksimalt 25 % av omsetningsverdien. Det innføres imidlertid en ny og skjerpet beskatning for boliger som har en høyere verdi enn kr 15 millioner. Disse får en maksimalgrense på 50 % av omsetningsverdi for den delen som overstiger kr 15 millioner.
Grunnlaget for sekundærbolig skjerpes ytterligere ved at maksimalbeløpet settes til 95 % av omsetningsverdi. Det er også en innskjerping for fritidsboliger, der formuesverdiene skal økes med 10 % fra 2022. Fører oppjusteringen av formuesverdien til at verdien overstiger 30 % av eiendommens omsetningsverdi kan skattyter, som før, kreve verdien redusert.
Betydelig skjerpelse ved verdsettelse av havbrukstillatelser
Når det gjelder grunnlaget for formue på havbruk- og fiskeritillatelser har regjeringen foretatt en betydelig innskjerping. Etter praksis har bare tillatelser ervervet fra og med 1998 kommet til formuesbeskatning. Denne praksisen skal nå avvikles. Havbrukstillatelser skal ikke lenger være avhengig av en kostpris for å bli med i skattegrunnlaget. Regjeringen påpeker også at innrapporterte formuesverdier har vært betydelig lavere enn omsetningsverdi og at man fremover bør se hen til priser oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet. Verdien skal fastsettes ved skjønn og det legges fortsatt opp til en egenfastsetting.
Dette er nytt når det gjelder verdifastsettelse av driftsmidler i virksomhet - og prinsipielt viktig. Riktignok skal Skatteetaten komme tilbake med retningslinjer for verdsettelsen, men når regjeringen henviser til statens auksjonssystem for å fastsette priser kan man allerede nå forstå hvor dette bærer. Det vil i praksis kunne gi en forventning om ca. kr 200 millioner per konsesjon (tillatelse) slik situasjonen er i dag. Det er beregnet økt proveny på ca. kr 260 millioner ved innføring av forslaget, men dette anslaget er antakelig satt for lavt. For fiskeritillatelser skal kostprisprinsippet fremdeles legges til grunn.
Det vil kunne stilles spørsmål ved om en forskjellsbehandling av tillatelser innen fiskeri og oppdrett kan vedvare. Endringen for verdifastsettelse innen havbruk skyldes opprydding av praksis, som har laget et skille mellom tillatelser ervervet før og etter 1999. Etter 20 år viste det seg at det ikke var grunnlag for en slik forskjellsbehandling. Skatteskjerpelsen er begrunnet med at det skal skje en opprydding. Siden det er forskjellsbehandling som er begrunnelsen for endringen på havbrukstillatelser, kan det stilles spørsmål om hvorvidt ny regjering vil fremme tilsvarende forslag til endring i verdsettelsesprinsipp for fiskeritillatelser. Det gjenstår å se.
