Lik lønn for likt arbeid for skipsarbeidere på utenlandske skip?

Hvorfor?

Begrunnelsen for lovvedtaket er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv ved å sikre utenlandske skipsarbeidere tilsvarende lønnsvilkår som skipsarbeidere på NOR-skip.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har uttalt: «Med dette sikrer vi at arbeid til havs skal skje på norske vilkår, med rettferdig lønn og like konkurranseforhold.»

Et hovedargument bak lovvedtaket er at norske sjøfolk ikke skal utkonkurreres på hjemmebane av sjøfolk som har langt dårligere lønn. Reglene er derfor ment å bidra til en rettferdig konkurransesituasjon innen norsk innenriksfart og skipsfart på norsk sokkel.

Hva inkluderer norske lønnsvilkår?

Med «lønnsvilkår» menes bestemmelser om lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg. Ifølge departementet er ulik lønn det mest sentrale arbeidsvilkåret som skiller ansatte på norske og utenlandske skip. Det er derfor ikke vedtatt at øvrige arbeidsvilkår, som for eksempel norske regler om arbeids- og hviletid, skal gjelde for skipsarbeidstakere på utenlandske skip.

Hvem vil omfattes?

For det første er det vedtatt at skip i norsk innenriksfart skal være omfattet av allmenngjøringsloven, slik at de delene av en allmenngjort tariffavtale som regulerer den ansattes lønnsvilkår vil gjelde for skipsarbeidere på utenlandske skip.

Krav om lønn etter allmenngjort tariff vil gjelde for følgende kategorier av skipsfart:

• Kystfart: Skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner på fastlandet, men ikke skip som utelukkende setter i land last eller passasjerer fra utenlandske havner, eller som utelukkende tar om bord last eller passasjerer som skal til utenlandske havner.
• Cruise: Cruiseskip som seiler mellom norske havner på fastlandet, også cruiseskip som utelukkende opererer ut fra én norsk havn, men ikke skip som anløper norske havner på seilas fra eller til en utenlandsk havn.
• Skip som yter andre tjenester i norsk farvann: Skip som yter tjenester i norsk territorialfarvann ved fastlandet, med unntak av fiske- og fangstfartøy, skip som tilhører Forsvaret eller benyttes i Forsvarets tjeneste, eller andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet.

For det andre er det vedtatt at såkalte rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår. Kravet gjelder for skip som leverer tjenester til næringer til havs, som petroleum, havbruk, havvind, havbunnsmineraler og karbonfangst. Vedtaket gjelder ikke for skip som transporterer petroleum i bulk.

Med norske lønnsvilkår menes i denne sammenheng at skipsarbeidere på utenlandske skip ikke skal ha dårligere lønnsvilkår enn det som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler. Skipsarbeidere på utenlandske skip skal altså ha lønnsvilkår i samsvar med tariffavtalene som gjelder for NOR-registrerte offshoreskip.

Hvem har ansvaret?

Det er primært arbeidsgiver som har ansvar for at skipsansatte i innenriksfart gis norske lønnsvilkår i samsvar med allmenngjøringsloven. Dersom arbeidsgiver er en annen enn rederiet, har rederiet i tillegg en plikt til å påse at reglene overholdes. Påseplikten innebærer at det skal etableres rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at lovens krav etterleves. I praksis vil påseplikten kunne oppfylles gjennom krav i kontraktene med rettighetshaveres eller operatørers leverandører. Arbeidsgiver og rederiet vil også være solidarisk ansvarlige for at de ansatte får utbetalt lønn etter gjeldende allmenngjøring.

Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at lønnsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring for ansatte på skip, blir overholdt. Direktoratet har vanlige virkemidler, som tilsyn, forvaltningsvedtak og sanksjoner. Dersom det avdekkes overtredelser, kan Sjøfartsdirektoratet følge opp med tvangsmulkt, tilbakehold og overtredelsesgebyr. Det er også vedtatt endringer i skipssikkerhetsloven som innebærer at både rederiet og arbeidsgiver kan ilegges overtredelsesgebyr for manglende utbetaling av lønn etter vedtak om allmenngjøring.

Det er rettighetshaveren som har ansvar for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår. Med rettighetshaver menes den som har tillatelse til å utøve en bestemt næringsvirksomhet utenfor norskekysten, nærmere spesifisert i de aktuelle lovene.

Plikten til å sikre norske lønnsvilkår gjelder for ansatte om bord på egne skip og på skip til leverandører og underleverandører. Kravet om norsk lønn omfatter alle kategorier ansatte som har sitt arbeid om bord, for eksempel maritimt personell og industripersonell.

Departementet vil i utfyllende forskrift beskrive hvordan kravet til rettighetshaver kan oppfylles. Det tas sikte på å sende en forskrift på høring i løpet av høsten 2025.

Forskriften vil også legge opp til at sektormyndighetene skal føre tilsyn med at rettighetshaverne oppfyller kravene som stilles. Sjøfartsdirektoratet er i denne sammenhengen ikke sektormyndighet og har ikke tilsynsansvar, men det forutsettes at sektormyndighetene samarbeider godt med hverandre, også med Sjøfartsdirektoratet.

Lovendringene kan være i strid med EØS-retten

Som nevnt ovenfor er de vedtatte lovendringene EØS-rettslig svært kontroversielle. ESA, som ble konsultert om et lovutkast med tilsvarende innhold som de vedtatte lovendringene, konkluderte med at utkastet var i strid med EØS-retten.

Kort fortalt fant ESA at lovutkastet var i strid med EU/EØS-forordningene om friheten til å yte sjøtransporttjenester, dvs. forordning 3577/92 om frihet til å tilby kabotasjetjenester, sam forordning 4055/86 om frihet til å tilby internasjonale sjøtransporttjenester. ESA mente at lovutkastet var i strid med kabotasjeforordningen fordi flaggstatens regler om lønnsvilkår gjelder for fastlandskabotasje. ESA anså også at utkastet kan utgjøre en ikke-rettferdiggjort restriksjon på forordning 4055/86 om grensekryssende sjøtransporttjenester.

Aktører som finner de nye reglene problematiske kan søke rettsavklaring og teste EU/EØS-foreneligheten gjennom to alternative spor: ved å sende klage til ESA eller ved å fremme søksmål for norske domstoler, hvor det allerede i stevningen kan bes om at tingretten anmoder EFTA-domstolen om en tolkningsuttalelse.

SANDS har vært involvert i en rekke prinsipielle saker for ESA og domstolene relatert til den EØS-rettslige maritime tjenestefriheten.