Lik lønn for likt arbeid for skipsarbeidere på utenlandske skip?

Hvorfor?

Begrunnelsen for lovvedtaket er å fremme et rettferdig og anstendig arbeidsliv ved å sikre utenlandske skipsarbeidere tilsvarende lønnsvilkår som skipsarbeidere på NOR-skip.  

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har uttrykt at «Med dette sikrer vi at arbeid til havs skal skje på norske vilkår, med rettferdig lønn og like konkurranseforhold».  

Et argument bak lovvedtaket er at norske sjøfolk ikke skal utkonkurreres på hjemmebane av arbeidsfolk med langt dårligere lønn.  De vedtatte reglene er derfor ment å bidra til en rettferdig konkurransesituasjon innen norsk innenriksfart og skipsfart på norsk sokkel.   

Hva inkluderer norske lønnsvilkår?   

Med «lønnsvilkår» siktes det til bestemmelser om lønn, overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg. Ifølge departementet er ulik lønn det mest sentrale arbeidsvilkåret som skiller ansatte på norske og utenlandske skip. Det er derfor ikke vedtatt at øvrige arbeidsvilkår, som for eksempel norske regler om arbeids- og hviletid, skal gjelde for skipsarbeidstakere på utenlandske skip.

Hvem vil omfattes?  

For det første er det vedtatt at skip i norsk innenriksfart skal være omfattet av allmenngjøringsloven, slik at de delene av en allmenngjort tariffavtale som regulerer den ansattes lønnsvilkår vil gjelde for skipsarbeidere på utenlandske skip.

Krav om lønn etter allmenngjort tariff vil gjelde for følgende kategorier av skipsfart:

• Kystfart: Skip som frakter last eller passasjerer mellom norske havner på fastlandet, men likevel ikke skip som utelukkende setter i land last eller passasjerer som kommer fra utenlandske havner, eller som utelukkende tar om bord last eller passasjerer som skal til utenlandske havner.  
• Cruise: Cruiseskip som seiler mellom norske havner på fastlandet, også cruiseskip som utelukkende opererer ut fra én norsk havn, men likevel ikke skip som anløper norske havner på seilas fra eller til en utenlandsk havn.
• Skip som yter andre tjenester i norsk farvann: Skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann ved fastlandet, med unntak av fiske- og fangstfartøy, skip som tilhører Forsvaret eller benyttes i Forsvarets tjeneste, eller andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet.  

For det andre er det vedtatt at rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår. Krav om norske lønnsvilkår gjelder for skip som leverer tjenester til næringer til havs, som petroleum, havbruk, havvind, havbunnsmineraler, og karbonfangst. Vedtaket gjelder likevel ikke for skip som transporterer petroleum i bulk.

Med norske lønnsvilkår menes i denne sammenheng at skipsarbeidere på utenlandske skip ikke skal ha dårligere lønnsvilkår enn det som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler. Skipsarbeidere på utenlandske skip skal altså ha lønnsvilkår i samsvar med tariffavtalene som gjelder for NOR-registrerte offshoreskip.

Hvem har ansvaret? 

Det er primært arbeidsgiver som har ansvar for at skipsansatte i innenriksfart gis norske lønnsvilkår i samsvar med allmenngjøringsloven. Dersom arbeidsgiver er en annen enn rederiet, har rederiet i tillegg en plikt til å påse at reglene overholdes av arbeidsgiver. Påseplikten innebærer at det skal iverksettes rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at lovens krav etterleves. I praksis vil påseplikten kunne oppfylles gjennom krav oppstilt i kontraktene med rettighetshavernes eller operatørenes leverandører. Arbeidsgiver og rederiet vil etter lovvedtaket også være solidarisk ansvarlig for at de ansatte får utbetalt lønn etter gjeldende allmenngjøring.

Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at lønnsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring for ansatte på skip, blir overholdt. Det legges opp til at Sjøfartsdirektoratet har vanlige virkemidler, og kan gjennomføre tilsyn, fatte forvaltningsvedtak, og iverksette sanksjoner. Dersom det gjennom tilsyn avdekkes overtredelser av lovens krav, vil Sjøfartsdirektoratet kunne følge dette opp gjennom forvaltningsvedtak som tvangsmulkt, tilbakehold og overtredelsesgebyr. Det er også vedtatt endringer i skipssikkerhetsloven som innebærer at både rederiet og arbeidsgiver kan ilegges overtredelsesgebyr for manglende utbetaling av lønn etter vedtak om allmenngjøring for ansatte på skip.

Det er derimot rettighetshaveren som har ansvar for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår. Med rettighetshaver menes den som har tillatelse til å utøve en bestemt næringsvirksomhet utenfor norskekysten, og er nærmere spesifisert i de aktuelle lovene.

Plikten til å sikre norske lønnsvilkår gjelder for ansatte om bord på egne skip, og på skip til leverandører og underleverandører som leverer tjenester. Kravet om norsk lønn omfatter alle kategorier ansatte som har sitt arbeid om bord, som for eksempel maritimt personell og industripersonell.

Departementet vil i utfyllende forskrift beskrive hvordan kravet som stilles til rettighetshaver kan oppfylles. Det tas sikte på å sende en forskrift på høring i løpet av høsten 2025.

I forskrift vil det også bli lagt opp til at sektormyndighetene skal føre tilsyn med at rettighetshaverne oppfyller kravene som stilles. Sjøfartsdirektoratet er i denne sammenhengen ikke sektormyndighet, og har ikke tilsynsansvar. Det forutsettes likevel at sektormyndighetene etablerer et godt samarbeid, også med Sjøfartsdirektoratet.