Nye EU-krav vil påvirke forsikringsbransjens utbetalinger dramatisk

Bygningsdirektivet (EPBD) ble første gang revidert i 2010. Siden den gang har direktivet blitt revidert ytterligere to ganger. 14. mars 2023 stemte et flertall av medlemmene i Europaparlamentet for nok et revidert bygningsdirektiv, som vil bli brukt som utgangspunkt for de kommende forhandlingene i EU. Det er rimelig å anta at det endelige direktivet vil være ferdig utarbeidet i løpet av 2023. Formålet med direktivet er å forbedre energieffektiviteten, kutte behovet for energiimport og redusere CO2-utslipp fra bygninger.

Ettersom Norge er part i EØS-avtalen, er vi i utgangspunktet forpliktet til å implementere et kommende EU-direktiv i norsk rett. Det er uklart når de nye reglene aktualiseres og i hvilken utstrekning direktivet vil påvirke kravene som stilles til boliger i Norge, men det er sikkert at direktivet vil påvirke både bygningseiere, entreprenører og forsikringsbransjen. Vi ser allerede at en del av våre klienter gjør endringer i sine forsikringsvilkår for å gjøre det enklere å ta bærekraftige valg i forbindelse med gjenoppbyggingen etter omfattende skader.

Hvilken betydning får disse reglene i praksis? 

Dersom parlamentet får det som de vil, må alle nye bygg være såkalt nullutslippsbygninger innen 2028. Kravet foreslås å gjelde allerede fra 2026 for offentlige nybygg. Innen utgangen av 2033 må alle eksisterende bygg minst ha energimerket D. Offentlige bygg som ikke brukes til boligformål, må nå tilsvarende nivå innen 2030. Innen 2050 skal alle boliger og næringseiendommer være nullutslippsbygg. Fritidseiendommer, religiøse eiendommer og vernede hus er unntatt fra klimakravene. For Norges vedkommende innebærer de nye kravene at 65 prosent av norske boliger må oppgraderes, noe som medfører store økonomiske kostnader.

Forslaget fra parlamentet innebærer også at energimerkesystemet skal tilpasses for å jevne ut forskjellene mellom landene.  Energimerket er et resultat av beregnet forbruk og angir bygningens energikvalitet. Merket plasserer bygningen på en skala fra A – G, der A er den beste energiklassen. Den laveste energiklassen, G, skal tilsvare de 15 prosent minst energieffektive bygningene i en medlemsstats bygningsmasse på tidspunktet skalaen ble innført.

Hvilken betydning får disse reglene for forsikringsbransjen?

Bygningsforsikringen dekker vanligvis skader på en bygning som følge av brann, vannskader, storm, innbrudd, hærverk og andre uforutsette hendelser. Vilkårene i forsikringen kan variere fra selskap til selskap.

Ved skadesituasjoner dekker forsikringsselskapet i utgangspunktet «tilsvarende det du hadde før». De nye kravene direktivet stiller, kan medføre betydelige konsekvenser for forsikringsbransjen ved rehabilitering og gjenoppbygging etter en skadesituasjon. Etter for eksempel en brann, skal som nevnt en person få dekket «tilsvarende det han hadde før», men gjenoppbyggingen må også være i samsvar med gjeldende krav. Det kan føre til at forsikringsbransjen må dekke ekstra kostnader knyttet til oppgraderinger og forbedringer ved skadesituasjoner. Kostnadene ved offentlige krav økes. I den grad det er utbetalinger over «påbuds-dekningene» som altså løfter sikrede opp til nytt standard forskriftsnivå vil også disse trolig øke.

Det nye direktivet kan også medføre at forsikringsbransjen møter utfordringer ved at påbudsdekningen i eksisterende forsikringsavtaler er for lav. Påbudsdekning er en del av bygningsforsikringen som dekker kostnadene forbundet med påbud eller krav fra offentlige myndigheter. Det er for eksempel kostnader til å oppfylle nye byggeforskrifter, brannsikkerhetskrav eller andre offentlige krav som må følges ved reparasjon, gjenoppbygging eller renovering av en bygning. Dersom påbudsdekningen er for lav, kan forsikringstakeren stå overfor økte utgifter for å få sine bygninger i samsvar med direktivet.

Forsikringsbransjen kan komme til å måtte oppjustere påbudsdekningen for å sikre at deres kunder har tilstrekkelig beskyttelse mot de økte kostnadene knyttet til direktivet. Dette kan få betydning for kundene på flere måter:

  1. Høyere forsikringspremier – Forsikringsselskapene kan øke premiene for å kompensere for den økte risikoen og kostnadene ved høyere påbudsdekning.
  2. Endrede vilkår og betingelser – Forsikringsselskapene kan endre vilkårene og betingelsene i forsikringsavtalene for å inkludere bestemmelser fra det nye direktivet – eller øke ombruksgraden.
  3. Insentiver for energieffektivitet og bærekraft – Forsikringsselskapene kan tilby insentiver, for eksempel rabatterte premier for kunder som oppgraderer sine bygninger for å oppfylle de nye energieffektivitetskravene, eller tilby at man unngår for eksempel egenandel ved skade.

Det er viktig at nærings-eiendom eiere og øvrige forsikringstakere holder seg oppdatert på eventuelle endringer i forsikringsvilkår og påbudsdekning, og å diskutere eventuelle bekymringer med sitt forsikringsselskap eller forsikringsformidler. Da vil de være sikre på å ha tilstrekkelig beskyttelse i tilfelle en skade eller ulykke, som krever oppfyllelse av påbud eller der offentlige krav inntrer.

SANDS Green

Det grønne skiftet angår hele næringslivet. Alt fra små, lokale familiebedrifter til store børsnoterte selskaper er allerede underlagt strenge regler, samtidig som de vil bli nødt til å tilpasse seg nye krav og reguleringer i de kommende årene. Dette skaper utfordringer, men byr også på store muligheter. Våre advokater har den nødvendige spisskompetansen til å yte verdifull rådgivning om hvordan bedrifter påvirkes av og bør innrette seg for å ta del i det grønne skiftet. Ta kontakt med en av våre spesialister innenfor din bransje for en samtale om hvordan vi kan bistå dere i dette viktige arbeidet.

På denne siden kan du finne informasjon om hvordan det grønne skiftet påvirker bedrifter i alle bransjer og næringer.