Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023

Torsdag 6. oktober la Regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2023. I forkant av fremleggelsen hadde Regjeringen varslet at det vil være et inndekningsbehov på flere titalls milliarder kroner, samtidig som oljepengebruken skal reduseres.  

Allerede forrige uke fremla Regjeringen et forslag om betydelige skatteskjerpelser for kraftprodusenter og havbruksnæringen, som vi har skrevet mer om her. Forslaget til statsbudsjettet innebærer blant annet økt inntektsskatt og ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over kr. 750 000, økt utbytteskatt og økt formuesskatt. Samtidig foreslås det ingen endringer i utflyttingsskatten, og det tidligere forslaget om skattlegging av privat konsum i selskap utsettes.  

Nedenfor gjennomgår vi hovedtrekkene i forslaget. En detaljert oversikt over skattesatsene og endringene i disse finner du her. 

Forslaget kan bli endret etter forhandlinger på Stortinget. Vi forventer også flere forslag til regelendringer når Skatteutvalget, som gjennomgår hele skatte- og avgiftssystemet, skal legge frem sin utredning den 16. desember 2022.  

1. Personbeskatning  

Inntektsskatt  

Regjeringen vil redusere inntektsskatten for personer som tjener under kr. 750 000, og øke skatten for andre.  

For det første foreslås det at personfradraget økes fra kr. 58 250 til kr. 73 100. Dette utgjør en økning på rundt 25 %. Personfradraget er et fradrag i skattbar alminnelig inntekt (dvs. lønn, netto næringsinntekt, kapitalinntekt mv.). Fradraget skal bidra til omfordeling. 

Et annet fradrag i alminnelig inntekt er minstefradraget, som skal dekke utgifter til opptjening av inntekten. I dag utgjør minstefradraget 46 % av samlet lønn og trygd, med et maksimalt nivå på kr. 109 950, og et minimumsnivå på kr. 31 800 i lønn og kr. 4 000 i pensjon. For å forenkle minstefradraget, foreslår Regjeringen å avvikle de nedre beløpsgrensene.  

Videre foreslår Regjeringen å redusere trygdeavgiftssatsen på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 % i 2023, til henholdsvis 7,9 og 11,1 %.  

Når det gjelder trinnskatten, foreslår Regjeringen visse endringer i satser og innslagspunkter. I trinn 1 og 2 holdes satsene uendret på 1,7 % i trinn 1 og 4 % i trinn 2. Innslagspunktene oppjusteres med lønnsvekst, til kr. 198 350 i trinn 1, og til kr. 279 150 i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 %, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det innebærer satser på 13,5 % i trinn 3, 16,5 % i trinn 4, og 17,5 % i trinn 5. Innslagspunktet i trinn 3 økes til kr. 644 700, mens innslagspunktet i trinn 4 og 5 holdes uendret på henholdsvis kr. 969 200 og kr. 2 000 000.   

Skatt på aksjegevinster og utbytte

Ved skattleggingen av aksjegevinster og utbytter for personlige aksjonærer skal beløpene først oppjusteres med et faktortall før det skattlegges med 22 % (dvs. utbytte x faktortall x 22 %). Regjeringen forslår at faktortallet økes fra dagens 1,6 til 1,72. Dette innebærer at skattesatsen for gevinster og utbytter i realiteten økes fra 35,2 % til 37,84 % . Marginalskatten inkludert selskapsskatt blir 51,5 %, som sammenlignet med dagens 49,5 % innebærer en økning i utbytteskatten på 2 %. Det foreslås en tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven.    

Økningen må ses i sammenheng med at Regjeringen foreslår å øke marginalskatten på lønnsinntekter. Skattereglene skal sikre nøytralitet mellom utbytte og lønn, slik at det ikke blir mer lønnsomt for aksjonærer som arbeider i eget selskap å ta ut arbeidsinntekter som utbytte for å spare skatt. 

Det foreslås at endringene i utbytteskatten skal tre i kraft straks, med virkning fra og med i dag (6. oktober 2022). 

Formuesskatt 

I statsbudsjettet for 2022 økte Regjeringen formuesskattesatsen fra 0,85 % til 0,95 % for formue under kr. 20 millioner (trinn 1), og til 1,1 % for formue over kr. 20 millioner (trinn 2). Nå foreslår Regjeringen at satsen for trinn 1 økes til 1 %. 

Videre foreslår Regjeringen å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 % til 80 %. Verdsettelsesrabatten blir dermed redusert med 5 %, til 20 %. Dette kommer etter at de i fjor økte verdsettelsen av aksjer, driftsmidler og næringseiendom fra 55 % til 75 %.  

Samtidig foreslås det nå å skjerme direkte eide driftsmidler ved å redusere verdsettelsen av disse til 70 %. Verdsettelsesrabatten økes altså med 5 %, til 30 %. Differensieringen i verdsettelse begrunnes med at skattytere som driver virksomhet gjennom enkeltpersonsforetak i praksis får en mindre omfattende verdsettelsesrabatt enn de som driver virksomhet gjennom selskap.  

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, var verdsettelsesrabatten for aksjer 50 %. Tas det hensyn til redusert rabatt, økte formuesskattesatser og økt utbytteskatt, vil formuesskatten for 2023 øke med ca. 128 % sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. 

Det foreslås ingen endringer for trinn 2, bunnfradraget eller verdsettelse av boligeiendommer. 

Endring av særregelen for beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet 

Etter gjeldende regelverk kan personer som har arbeidet i minst 50 % stilling i utlandet for en periode på 12 måneder, kreve nedsettelse av norsk skatt på lønnsinntekt. En forutsetning er at opphold i Norge ikke overstiger seks dager per måned i gjennomsnitt (72 dager per år). Bestemmelsen er tolket og praktisert slik at man i denne beregningen ser på hele perioden som utenlandsoppholdet varer. Ved lengre utenlandsopphold kunne derfor en arbeidstaker oppholde seg i Norge i mer enn 72 dager det ene året, mot at antall oppholdsdager i Norge er lavere enn 72 dager et annet år. 

Regjeringen foreslår nå at antall oppholdsdager i Norge skal beregnes innenfor hvert kalenderår. Dette innebærer at man kan overholde begrensningen ett år, men ikke et annet år. Regelendringen gir mindre fleksibilitet, og kan innebære praktiske problemer for de som starter opp et utenlandsopphold i slutten av året – og planlegger å ta juleferie i Norge. Rett til utvidet opphold i Norge på grunn av upåregnelige forhold skal også beregnes per kalenderår. 

For de som har overskredet grensen for tillatt opphold til og med 2022, gis det anledning til å reparere eller redusere opphold i Norge i løpet av 2023, slik at man kommer innenfor antall tillatte oppholdsdager. 

2. Næringsbeskatning  

Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over kr. 750 000 

Regjeringen foreslår å innføre en «situasjonstilpasset» ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på lønninger over kr. 750 000. Det at regelen er situasjonstilpasset, tilsier at den ekstra satsen vil gjelde for en avgrenset periode for å dempe presset i arbeidsmarkedet, men perioden er ikke angitt. Tilsvarende ordninger har også blitt gitt for kortere perioder tidligere.  

Det er denne endringen som gir størst provenymessig inndekning, foruten forslagene om grunnrenteskatt. Det forventes en provenyøkning på kr. 7,7 milliarder, noe som utgjør en tredjedel av hva ny/endret grunnrentebeskatning vil medføre. 

Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal gjelde alle soner, også soner med 0-sats for arbeidsgiveravgift.  

Grenseoverskridende omorganiseringer 

Etter skatteloven § 11-11 fjerde, femte og sjette ledd kan enkelte former for grenseoverskridende omorganiseringer på nærmere vilkår gjennomføres uten beskatning. 

Krav til skattemessig kontinuitet i utlandet er foreslått fjernet. Dette medfører at det blir enklere å gjennomføre transaksjoner på tvers av landegrenser. Tidligere måtte man gå inn i fremmede lands rett for å avgjøre om transaksjonen kunne gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Vilkåret har ofte vist seg vanskelig å oppfylle i tråd med andre lands internrettslige regler, da noen land ikke har regler om kontinuitet. Dette har ofte ført til at transaksjoner som det i utgangspunktet var ønskelig å legge til rette for gjennom reglene, utløser beskatning i Norge. 

Departementet foreslår at disse trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022. 

Reduksjon av friinntektssatsen for petroleumssektoren 

I forbindelse med pandemien og det etterfølgende oljeprisfallet, vedtok Stortinget i juni 2020 midlertidige skatteregler for petroleumssektoren. Nå foreslår Regjeringen å redusere friinntektssatsen fra 17,69 % til 12,4 %. De viser til at reglene må tilpasses til at lønnsomhetsbildet nå er et helt annet enn da reglene ble innført. Endringen trer i kraft med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 2023. 

Lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket 

Regjeringen foreslår å lovfeste skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket. Forslaget innebærer et unntak fra realisasjonsprinsippet, ved at inntektsføring av engangsutbetaling kan fordeles til beskatning over flere år eller utsettes til et senere år. Endringen foreslås med virkning fra og med inntektsåret 2022. 

3. Merverdiavgift 

Generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet  

Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførselen eller leveringen etter tjenestens art ikke, eller vanskelig, kan knyttes til et bestemt sted. Eksempler er rådgivning- og markedsføringstjenester, samt en rekke elektroniske tjenester.  

Dagens regler medfører at utenlandske tilbydere av fjernleverbare, ikke elektroniske tjenester til forbrukere ikke er avgiftspliktig. Dermed får de utenlandske tilbyderne en konkurransefordel sammenlignet med norske virksomheter. 

Regjeringen har derfor foreslått å innføre en generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet til mottakere i det norske merverdiavgiftsområdet. Det er den utenlandske tilbyderen som skal ha ansvaret for å oppkreve merverdiavgift, og Regjeringen mener at dagens VOEC-ordning kan benyttes. 

Merverdiavgift for elektriske kjøretøy  

I dag er omsetning av kjøretøy som bare benytter elektrisitet til fremdrift (elbiler) fritatt for merverdiavgift. Tilsvarende fritak for merverdiavgift er også gitt for leasing av elbiler og for omsetning av elbilbatterier.  

Regjeringen varsler at de fra og med 1. januar 2023 innfører begrenset merverdiavgiftsfritak på elbiler opp til kr. 500 000. Beløp over kr. 500 000 skal faktureres med 25 % merverdiavgift. Det begrensede merverdiavgiftsfritaket vil også omfatte utstyr som er en del av bilen, for eksempel medfølgende navigasjonssystem. Rent praktisk må de næringsdrivende splitte kjøpesummen i en avgiftspliktig del og en fritatt del.  Ordningen vil også omfatte brukte elbiler som importeres til Norge. 

Regjeringen varsler videre at det vil bli innført merverdiavgift ved leasing av elbiler på den delen av kjøpesummen som overstiger fritatt del. Det innføres derfor særlige regler for fastsetting av avgiftsgrunnlaget for utgående avgift for den delen av kjøpesummen som overstiger fritatt del.  

For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2023 skal det ikke beregnes merverdiavgift. Det vil bli etablert en overgangsordning for leasingkontrakter hvor elbilen ble levert før 31. desember 2022.  

Det varsles videre om at ordningen for omsetning av elbilbatterier avvikles.  

Avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester 

Regjeringen ønsker å avvikle fritaket fra merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester. Erfaringene med fritaket viser at det er TV-distributørene som nyter godt av fritaket, og ikke mediene som produserer nyheter. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for avviser, herunder elektroniske aviser.  

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri 

Det er innført en ordning med utsatt innbetaling av merverdiavgift når partene har et krav som er omtvistet. Dagens ordning har klare begrensninger i tid, som medfører at utførende entreprenør etter en stund plikter å innbetale merverdiavgift på det omtvistede kravet.  

Regjeringen har sendt på høring en alternativ ordning, med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Det tas sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 2023. 

4. Omtalesaker – saker under arbeid 

Forslaget om skattlegging av privat konsum i selskap vil justeres, og få virkning først fra 2024 

Den 9. mai i år la Regjeringen frem forslag til skattlegging av privat konsum i selskap. Forslaget innebar skattlegging av eiere med bestemmende innflytelse i aksjeselskaper eller ansvarlige selskaper mv., som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter. Høringsfristen gikk ut 1. august 2022. Forslaget rammet vidt, noe også høringsinnspillene tok opp. Mange pekte på at det er behov for unntaksregler, særlig for selskap som driver med utleievirksomhet. 

I forslaget til statsbudsjettet for 2023, skriver Regjeringen at det vil ta tid å gjennomgå alle høringssvarene og justere reglene. Det blir derfor ikke foreslått endringer med virkning fra 1. januar 2023, slik det ble lagt opp til i høringen. Et justert forslag vil bli fremlagt i 2023, med sikte på ikrafttredelse først for 2024. Regjeringen presiserer også at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler om uttak og utbytte, og at privat konsum i selskap er et prioritert område for Skatteetaten. 

Oppfølging av forslag til endringer i rederiskatteordningen 

Stortinget har tidligere anmodet Regjeringen om at virksomheter som kvalifiserer for rederibeskatning også skal kunne drive annen virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Et forslag om slike endringer i rederiskatteordningen ble sendt på høring i september 2021. Vi har redegjort for forslaget i en tidligere artikkel. Finansdepartementet arbeider nå med oppfølging av høringen. De viser til at ordningen forutsetter ESA-godkjenning, og at et endelig lovforslag ikke bør fremmes før slik godkjenning foreligger. 

Nøytrale merverdiavgiftsregler ved elbil-leasing 

Stortinget har også anmodet Regjeringen om tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet. Regjeringen vil sende et forslag på høring, og tar sikte på å fremme forslag til regelendringer tidligst i Revidert nasjonalbudsjett 2023 til våren. 

Omstillingsavgift på petroleumsutvinning og klimaavtale 

Videre har Stortinget bedt Regjeringen om å utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. I budsjettforliket for 2022 ba flertallet om at SVs forslag om å innføre en omstillingsavgift på olje og gass må inkluderes som en del av utredningen. Finansdepartementet har funnet uheldige sider ved forslagene, og vil derfor ikke gå videre med dette. 

NOKUS-reglenes samvirke med kildeskatt på renter og royalties mv. 

Stortinget har bedt Regjeringen om å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt. 

Departementets vurdering er at det ikke er mulig å gjennomføre en grundig evaluering av NOKUS-reglene i løpet av 2022. Helheten mangler i påvente av den internasjonale utviklingen på området, og særlig ferdigstillelsen av arbeidet med en to-pilarløsning for beskatning av store multinasjonale konsern i Norge. Departementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med en vurdering av NOKUS-reglene når to-pilarløsningen er innført i norsk rett. 

Skattlegging av internasjonale konsern og utflyttingsskatt 

Regjeringen har også blitt bedt om intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt gjennom å implementere nødvendige løsninger og tiltak i det norske skattesystemet. Stortinget ba Regjeringen om å utrede tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget, utover to-pilarløsningen. Det vises til at arbeidet med dette er en pågående prosess. Arbeidet må fortløpende vurderes opp mot EØS-retten, som er under utvikling på dette området. Departementet utarbeider også strengere regler for personer som flytter ur av Norge med urealiserte aksjegevinster.  

Skatteutvalget forventes å komme med vurderinger av disse spørsmålene. Regjeringen skriver også at de anser dette som en viktig oppgave og prioriterer arbeidet. Utover dette gis det ingen indikasjon på når det vil komme noen forslag.  

Eiendomsskatt og aktører med stor eiendomsmasse 

Stortinget har bedt Regjeringen om å utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt, slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere. Dette har trolig sin bakgrunn i at eiendomsaktører med mange mindre enheter kommer inn under, eller får stor nytte av, bunnfradragene. 

Finansdepartementet finner ikke grunnlag for å foreslå endringer i eiendomsskattelovens regler om bunnfradrag nå, og avventer eventuelle endringer. Det vises til at beskatning av boligeiendom vil inngå Skatteutvalgets utredning, og at Regjeringen har startet arbeidet med en egen boligmelding.  

Omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter 

Stortinget ba også Regjeringen om å utrede en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter innen statsbudsjettet for 2023. Regjeringen har gjort en bred vurdering av ulike tiltak. Det vises til at klimaavgiftene er foreslått økt med 21 % utover prisstigning. Samtidig foreslås det ytterligere omfordelende inntektsskatt, i form av skattelettelser til skattytere med inntekt under kr. 750 000 og skjerpelser for høyinntektsgrupper. Det vises også til andre mer generelle virkninger av budsjettet. Det vil ikke bli nedlagt ytterligere arbeid i anmodningen. 

Frivillig sektor og merverdiavgift på sirkulære verdikjeder 

Stortinget ønsket at Regjeringen skulle vurdere om dagens merverdiavgiftsregler for varer til frivillig sektor er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære verdikjeder. Dette gjelder for eksempel frivillig sektors gjenbruk av varer som ellers ville blitt kastet. Problemstillingene er under vurdering av både Skattedirektoratet og Skatteutvalget, slik at endringer kan forventes allerede i 2023. 

Inntekter fra havvind og andre fornybare energiressurser 

Det er lenge erkjent at det i tiden fremover vil oppstå ny aktivitet på norsk kontinentalsokkel, herunder utvinning av havbunnsmineraler og vindkraft. For selskaper som er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil aktiviteten være skattepliktig etter de alminnelige reglene i skatteloven, mens utenlandske selskap ikke har skatteplikt til Norge når virksomheten foregår utenfor norsk territorialgrense til havs.  

I februar 2022 ble det derfor sendt på høring et forslag om å innføre skatteplikt for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Etter en nærmere vurdering av høringsuttalelsene legger Departementet opp til å fremme forslag til regler i løpet av 2023, med virkning for inntektsåret 2024.