Skattekommisjonens rapport – veien mot et nytt skatteforlik

Nedenfor gjennomgås hovedtrekkene i kommisjonens forslag. Rapporten vil danne grunnlag for en stortingsmelding om helhetlig skattereform som regjeringen tar sikte på å legge frem i 2027.

1. Selskaps- og aksjonærbeskatning

Selskapsskattesatsen og fritaksmetoden

Kommisjonen anbefaler at selskapsskattesatsen holdes på 22 pst., men understreker at utviklingen i de nordiske landene bør følges tett. Fritaksmetoden bør bevares som et bærende prinsipp i aksjonærbeskatningen, og skattesatsen på aksjeinntekter foreslås videreført på 37,84 pst.

Skjermingsfradraget

Flertallet foreslår en forbedring av skjermingsfradraget. Ubenyttet skjerming skal ikke lenger gå tapt ved realisasjon av aksjen, og skjermingsrenten bør baseres på langsiktig statsobligasjonsrente fremfor kortsiktig statsrente. Endringen er ment å styrke nøytraliteten mellom lønnsinntekt og kapitalinntekt.

Grunnlagsutvidelser

Kommisjonen foreslår en rekke grunnlagsutvidelser for å motvirke skattefrie uttak fra selskaper. Det foreslås realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere. Dette vil eksempelvis omfatte at arv- og gave til barns holdingselskap.

Det foreslås også å vurdere reglene om privat konsum i selskap på nytt med sikte på særregler som er bedre tilpasset de praktiske problemene. Dette er den mye omtalte «monsterskatten», som ble sendt på høring i 2022, men ikke fulgt opp. Kommisjonen mener dette bør vurderes på nytt i endret form.

Kommisjonen anbefaler videre å følge opp regjeringens høringsforslag om innbetalt kapital, som anslås å gi et merproveny på ca. 2 mrd. kroner.

Det foreslås også å utrede en innføring av kildeskatt på utbetalinger ved likvidasjon av selskap til utenlandske eiere.

Den populære insentivordningen med syntetiske aksjer gir en beskatning som kapital med en sats på 22 pst. Dette står i motsetning til aksjegevinster og utbytter, som beskattes med 37,84 pst. Kommisjonen anbefaler å utrede om slike eiendeler bør omfattes av aksjonærmodellen.

Kommisjonen foreslår videre at det bør utredes endringer i reglene om fordringsgevinster for å motvirke skattefrie utdelinger. Det er særlig fordringer mot selskaper som kreditor kontrollerer man ønsker å omfatte.

Utflyttingsskatt

Kommisjonen foreslår å beholde dagens utflyttingsskatt, men med enkelte justeringer. Ved utbytteutdelinger skal 70 pst gå til nedbetaling på fastsatt utflyttingsskatt. Denne foreslås redusert til 37,84 pst. Det foreslås videre unntak for personer med midlertidig botid i Norge, og at fradrag for etterfølgende verdifall innen tre år bør vurderes. Flertallet mener 12-årsregelen bør videreføres, slik at utflyttingsskatten bortfaller dersom skattyter ikke har realisert aksjene innen tolv år etter utflytting. Et mindretall (Bjerke, Pedersen og Thorstad) mener derimot at 12-årsregelen bør oppheves, og at utflyttingsskatten bør forfalle ved realisasjon uavhengig av tidsforløp.

2. Formuesskatt

Kommisjonen anbefaler at formuesskatten består, men at nivået reduseres vesentlig. Samtlige verdsettelsesrabatter foreslås fjernet – herunder rabatten på primærbolig (75/30 pst.), aksjer (20 pst.), driftsmidler (30 pst.) og akvakulturtillatelser (75 pst.). Dagens to satser med høyeste sats på 1,1 pst. erstattes av én felles sats i intervallet 0,25–0,75 pst.

Det generelle bunnfradraget foreslås økt til 2 mill. kroner, og det innføres et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 mill. kroner ved høy sats. Aksjer notert på NOTC-listen og Euronext Growth foreslås verdsatt til kursverdien, i motsetning til dagens verdsettelse til skattemessig formuesverdi.

Den samlede provenyvirkningen av forslagene for formuesskatten er anslått til mellom -6,3 og -25,2 mrd. kroner, avhengig av valgt sats.

3. Skatt på bolig og fritidseiendom

Gevinstskatt ved salg av egen bolig

Kommisjonen foreslår vurdering av ny modell for gevinstskatt ved salg av egen bolig, for å unngå tilpasningsmuligheter som finnes i dag. Kravet til bo- og eiertid økes, for eksempel til tre år, og at det vurderes en modell med forholdsmessig beskatning basert på faktisk botid. Det foreslås overgangsregler for de som i dag oppfyller vilkårene for skattefrihet.

Fritidsbolig

Flertallet anbefaler å oppheve skattefritaket for gevinst ved salg av fritidsbolig. Det foreslås overgangsregler med oppjustering av inngangsverdi til markedsverdi på overgangstidspunktet, slik at kun verdistigning etter innføring av nye regler beskattes.

Samlet provenyvirkning av forslagene for bolig og fast eiendom er anslått til ca. 2,7 mrd. kroner.

4. Skatt på arbeidsinntekter, pensjon og trygd

Redusert trygdeavgift og økt personfradrag

Kommisjonen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene med 0,5 prosentenheter, noe som gir en provenyreduksjon på 11,7 mrd. kroner. Personfradraget foreslås økt med 10 000 kroner, med en provenyreduksjon på 8,5 mrd. kroner. Samlet representerer disse tiltakene hoveddelen av skattelettelsene på arbeidsinntekt.

Pensjon og trygd

Flertallet foreslår at nedre aldersgrense for pensjonsskattefradraget flyttes fra 62 til 67 år, noe som gir en merinntekt på 1,7 mrd. kroner. Dette innebærer at de som tar ut pensjon før fylte 67 år, ikke lenger vil få pensjonsskattefradrag.

Ansatteopsjoner

Kommisjonen mener at dagens opsjonsordning for ansatte i oppstartsselskaper bør utvides for å være konkurransedyktig med den svenske ordningen. Det anbefales også utredning av en mer generell ordning for alle selskaper, som gir grunnlag til å skattlegge opsjoner i arbeidsforhold som aksjeinntekt først ved realisasjon av aksjer. Når det gjelder arbeidsfradraget for unge, anbefaler kommisjonen å la forsøksordningen virke før videreføring eller utvidelse vurderes.

5. Merverdiavgift

Forenklet satsstruktur

Kommisjonen foreslår å forenkle satsstrukturen i merverdiavgiften ved å redusere fra to til én redusert sats. Lav sats foreslås økt fra 12 til 15 pst.

Grunnlagsutvidelser

Det foreslås flere grunnlagsutvidelse som merverdiavgift på skadeforsikring (merproveny 2–3 mrd. kroner), kommersielle idrettstilbud (merproveny 1,5 mrd. kroner), kommersielle kurs (proveny utredes), og på korttidsutleie av fast eiendom via delingsplattformer som Airbnb (merproveny ca. 600 mill. kroner). Samlet merproveny fra grunnlagsutvidelsene anslås til 5,4–6,4 mrd. kroner, eksklusive elbiler.

Elbiler

Kommisjonen støtter utfasing av merverdiavgiftsfritaket for elbiler, som gir et merproveny på ca. 10 mrd. kroner. Fritaket anses som et lite treffsikkert og kostbart virkemiddel på det nåværende stadium av elektrifiseringen av bilparken.

6. Bilavgifter

Flertallet anbefaler at det utredes en enkel kilometeravgift for alle kjøretøy, til erstatning for veibruksavgiften. En posisjonsbasert veibruksavgift bør videreføres med sikte på innføring på sikt, men personvernhensyn er en forutsetning for utformingen. CO₂-avgiften og engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor foreslås videreført.

Samlet provenyvirkning og veien videre

Samlet foreslår kommisjonen en netto skattelettelse på mellom 4,1 og 23 mrd. kroner, avhengig av valgt sats i formuesskatten. Skattelettelsene finansieres i stor grad gjennom økte inntekter fra merverdiavgift og grunnlagsutvidelser.

Rapporten sendes nå på høring, og vil danne grunnlag for en stortingsmelding om helhetlig skattereform som regjeringen tar sikte på å legge frem i 2027. Kommisjonen understreker at stabilitet og forutsigbarhet på tvers av politiske skifter er sentrale målsettinger, og at et bredt politisk forlik vil være avgjørende for å oppnå dette.