Regjeringen la 7. oktober 2026 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Som forventet inneholder ikke forslaget noen større endringer i regelverket, men enkelte satsendringer, justeringer av klare mangler og frempek mot forslag som vil komme tidlig i 2027. På overordnet nivå er det tydelig at regjeringen ønsker å vente med større endringer til skattereformen legges frem i 2027.
1. Personbeskatning
Varslet skattereform
Skattekommisjonen la tidligere i år frem sine anbefalinger i NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Regjeringen vil tidlig i 2027 legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform og oppfølgingen av kommisjonens anbefalinger. Regjeringen står fast på skatteløftet: samlede skatter og avgifter skal ikke økes, og de netto skatte- og avgiftsvirkningene av forslaget er anslått til null i 2027.
For eiere av private selskaper er dette det viktigste signalet i årets budsjett. De store spørsmålene innen kapitalbeskatningen – formuesskatten, utbytteskatten og reglene om innbetalt kapital – er i praksis skjøvet til reformarbeidet i 2027.
Inntektsskatt
Endring i satser mv.
Skattesatsen på alminnelig inntekt videreføres med 22 %. Personfradraget økes fra 114 540 kroner til 120 180 kroner, som er om lag 1 200 kroner mer enn en ordinær justering. Satsene i trinnskatten holdes uendret, mens innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst på 4 %.
Både Skatteutvalget og Skattekommisjonen foreslo lettelser i inntektsskatten gjennom redusert trygdeavgift. Regjeringen foreslår at trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentenheter, til 7,4 % på lønn og 10,6 % på næringsinntekt. Til sammenligning ble trygdeavgiften redusert med 0,1 prosentenheter i fjorårets forslag. Høyeste marginalskattesats reduseres dermed fra 47,4 % til 47,2 % på lønnsinntekt (ekskl. arbeidsgiveravgift), og fra 50,6 % til 50,4 % på næringsinntekt.
Utbytte- og aksjebeskatning ligger fast
Skattesatsene for utbytte- og aksjeinntekter videreføres. Fordi skatten på lønn reduseres, mens utbytteskatten ligger fast, blir forskjellen mellom høyeste marginalskatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) og utbytte noe mindre; fra 2,4 prosentenheter i 2026 til 2,2 prosentenheter med det nye forslaget. For eiere som arbeider i eget selskap, er det dermed fortsatt en begrenset skattemessig fordel ved å ta ut avkastning som utbytte fremfor lønn (uten hensyn til fordeler ved lønn, som opptjening av pensjon).
Arbeidsfradrag for unge
Forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge, som ble innført fra 2026, videreføres. Maksimalt fradrag og innslagspunktet for nedtrapping økes med 4 %.
Ny modell for firmabilbeskatning
I fjor varslet regjeringen en full gjennomgang av firmabilbeskatningen. Nå foreslås en ny modell med virkning fra inntektsåret 2027.
I dag settes fordelen til 30 % av bilens listepris som ny inntil 370 300 kroner, og 20 % av overskytende verdi. Etter forslaget skal fordelen settes til 20 % av listeprisen, tillagt et fast kostnadsbeløp som varierer med motortype: 16 200 kroner for elbil, 22 400 kroner for ladbar hybrid, 28 100 kroner for diesel og 39 700 kroner for bensin.
Endringen gir lempeligere beskatning for elbiler, dieselbiler og hybridbiler, mens fordelen for bensinbiler øker noe. Samlet anslås lettelsen til 325 mill. kroner. Reglene om redusert listepris for biler eldre enn tre år og ved høy yrkeskjøring videreføres.
Bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave kan realiseres skattefritt innen ett år
Ved arv eller gave av bolig og fritidsbolig settes inngangsverdien i dag til antatt salgsverdi når arvelater eller giver kunne ha solgt skattefritt. Dette har gitt tvister om verdsettelsen, særlig der arvingen krever fradrag for tap ved salg kort tid etter ervervet.
Regjeringen foreslår at det verken skal være skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap dersom eiendommen realiseres innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Det foreslås samtidig at dette bare skal gjelde der arvelater eller giver kunne solgt skattefritt på dødsfalls- eller gavetidspunktet. I et slikt tilfelle vil det heller ikke gis fradrag for salgskostnader.
Endringen gjelder fra inntektsåret 2027, og omfatter bare bolig og fritidsbolig.
Formuesskatt
Med henvisning til den kommende skattereformen tidlig i 2027, foreslår regjeringen kun mindre endringer i formuesskatten nå. Satsene videreføres med 1,0 % for formue under 21,5 millioner kroner (trinn 1), og 1,1 % for formue over 21,5 millioner kroner (trinn 2). Det foreslås heller ingen endringer i verdsettelsesrabattene.
Regjeringen legger til grunn at nominell videreføring av beløpsgrensen for lav verdsettelse av primærbolig på 14 millioner kroner og innslagspunktet for trinn 2 på 21,5 millioner kroner, samlet øker provenyet. Dette merprovenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1 900 000 kroner til 1 990 000 kroner (fra 3 800 000 kroner til 3 980 000 kroner for ektepar).
Aksjesparekonto utvides til Euronext Growth
Etter anmodning fra Stortinget foreslås det at aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på en multilateral handelsfasilitet (MHF), som Euronext Growth, skal kunne eies gjennom aksjesparekonto. I dag er ordningen begrenset til børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis, og aksjefond, i EØS. Utvidelsen gjelder MHF generelt, ikke bare vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter.
Endringen får virkning fra inntektsåret 2027. Det gis ingen overgangsregel. Overføring av eksisterende aksjer på Euronext Growth til aksjesparekonto vil derfor anses som realisasjon og utløse gevinstbeskatning. Investorer med store latente gevinster bør vurdere dette før de flytter beholdningen.
Departementet utreder også en ytterligere utvidelse til obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond, og tar sikte på å sende et eventuelt forslag på høring.
Reglene om skattemessig innbetalt kapital – ingen endringer for 2027
I fjor sendte regjeringen på høring forslag om å begrense skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital til aksjonærens inngangsverdi, med planlagt virkning fra 1. januar 2027. Forslaget er fortsatt til vurdering i departementet, og det foreslås ikke endringer med virkning fra 2027.
Departementet presiserer samtidig at omgåelsesregelen kan anvendes ved skattemotiverte tilpasninger, og viser til Borgarting lagmannsretts dom 24. november 2025 (LB-2024-93254), som nå er rettskraftig. Transaksjoner som i hovedsak er motivert av å utnytte innbetalt kapital, bør derfor fortsatt vurderes nøye.
2. Næringsbeskatning
På overordnet nivå er det ikke foreslått betydelige endringer i næringsbeskatningen for 2027. Som forventet fremstår det som at en ønsker å avvente til neste år med større endringer. Selskapsskattesatsen videreføres med 22 %.
Innstramminger i Skattefunn-ordningen
Regjeringen foreslår flere endringer i Skattefunn-ordningen med virkning fra inntektsåret 2027. Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å begrense misbruk av ordningen, da det over tid er avdekket tilpasninger og manglende etterlevelse av regelverket.
Etter dagens regler gis det fradrag for kostnader som er pådratt før godkjenningen av prosjektet. Det foreslås at det kun skal gis fradrag for kostnader pådratt etter at prosjektet er godkjent.
Videre foreslås det at fradragsrammen på 25 millioner kroner skal gjelde samlet for alle selskapene i et konsern, i stedet for hvert enkelt selskap. Det vises til at et konsern kan få flere fradragsrammer ved å opprette nye selskaper eller fordele prosjekter mellom flere selskaper. Dette kan gi incentiver til å organisere virksomheten på en måte som ikke er forretningsmessig begrunnet, og uthule formålet om å sette et tak på støtten som gis til den enkelte støttemottaker. Det anslås at 50-70 konsern påvirkes av endringen.
Det foreslås en egen konserndefinisjon for fradragsrammen, hvor et morselskap sammen med ett eller flere datterselskap utgjør et konsern. Et foretak regnes som et morselskap når det eier aksjer eller andeler som representerer mer enn 50 % av stemmene i et annet foretak, uavhengig av om eieren er norsk eller utenlandsk.
Det er samtidig foreslått en overgangsregel som innebærer at prosjekter godkjent før 1. januar 2027 ikke omfattes av konsernrammen. Overgangsregelen vil kunne få virkning til og med inntektsåret 2029.
Etter dagens regler gis det ikke fradrag for kjøp av FoU-tjenester fra foretak utenfor EØS i land Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det foreslås at begrensningen skal gjelde alle Skattefunn-kostnader.
Det foreslås også at Forskningsrådet og skattemyndighetene skal kunne utveksle taushetsbelagte opplysninger automatisk, uten at det pågår en konkret kontroll. I tillegg foreslås det endringer i krav til opplysninger og dokumentasjonsplikt. Regjeringen varsler også en bredere utredning av Skattefunn, med sikte på å sende forslag på høring våren 2027.
Ved oppkjøp av selskaper med Skattefunn-prosjekter må kjøper fremover ta høyde for at målselskapets fradrag kan bli avkortet dersom kjøperkonsernet allerede utnytter fradragsrammen.
Endringer i suppleringsskatteloven
Regelverket om suppleringsskatt endres noe for å være i overensstemmelse med den administrative veiledningen publisert 5. januar 2026 av Inclusive Framework («side-by-side-pakken»). Dette er i hovedsak en beskrivelse av fire nye Safe Harbour-regler, som blant annet åpner for å anerkjenne andre regelverk om global minimumsskatt og for bruk av enkelte typer skatteinsentiver. I tillegg omfatter veiledningen regler om en forenklet beregning av effektiv skattesats. Hver Safe Harbour-regel foreslås inntatt som en egen forskriftshjemmel i suppleringsskatteloven.
Det foreslås også enkelte andre endringer, som i hovedsak har preg av å være opprettinger knyttet til harmonisering av begrepsbruk mot modellregelverket.
Endringer i grunnrenteskattereglene, prisrådet opprettholdes
Som varslet i fjor foreslås det at fradraget for avgift på oppdrettsfisk i grunnrenteskatten begrenses til tillatelser som inngår i grunnrenteskatten. Dette innebærer at avgift på oppdrettsfisk produsert under en matfisk- eller akvakulturtillatelse til særlige formål ikke vil kunne trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt. Avgift knyttet til tillatelser til særlige formål kan imidlertid fradras i alminnelig inntekt. Endringen er foreslått å gjelde fra inntektsåret 2027.
Regjeringen foreslår også å videreføre prisrådet for fastsettelse av normpris i inntektsåret 2027. En tar sikte på å kartlegge alternativer til prisrådet og sende et forslag på høring våren 2027.
Dokumentavgift ved riving og rehabilitering justeres ikke
Regjeringen har vurdert om særregelen om at det kun betales dokumentavgift av tomteverdien ved salg av nyoppførte bygg bør endres. Bakgrunnen er at skattekommisjonen påpekte at særregelen om dokumentavgift kan gjøre det avgiftsmessig gunstigere å rive og oppføre nytt bygg enn å rehabilitere en eksisterende bygningsmasse. Da en anser det usikkert i hvilken grad gjeldende avgiftsregler påvirker beslutninger om å rehabilitere eller rive bygg, foreslås det ingen endringer.
3. Merverdiavgift
Den alminnelige satsen på 25 % og de reduserte satsene videreføres.
Fritaket for elbiler reduseres til 150 000 kroner
I fjor ble beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler redusert fra 500 000 til 300 000 kroner. Nå foreslås grensen redusert videre til 150 000 kroner fra 1. januar 2027, med sikte på at fritaket avvikles helt fra 2028. Endringen anslås å gi 3,8 mrd. kroner i økte inntekter i 2027.
For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2027, der bilen er levert før dette tidspunktet, beregnes merverdiavgiften fortsatt med utgangspunkt i en grense på 300 000 kroner.
Postsendinger
Fritaket for merverdiavgift ved transport av postsendinger til mottakere utenfor merverdiavgiftsområdet utvides.
4. Tollavgift
Gjenværende tollavgift på klær og tekstiler foreslås redusert til én felles sats på 5 %. Formålet er å gi norske butikker bedre vilkår i konkurransen med utenlandske nettbutikker.
5. Særavgifter
Særavgiftene foreslås i hovedsak prisjustert. Det generelle nivået på klimaavgiftene økes til 1 900 kroner per tonn CO2. For å skjerme veitrafikken reduseres veibruksavgiften på bensin og diesel med 0,50 kroner per liter.
Fritaket for trafikkforsikringsavgift utvides fra lette elektriske varebiler til alle elektriske varebiler. Fritaket for sukkeravgift på råstoff utvides til mindre håndverksbakerier og kaféer.