Har du en god deal på gang? Sørg for at dine medaksjonærer får sin del av oppsiden

Hovedpoenget i dommen er at selv om en aksjeeier har rett til å ivareta sine egne interesser, og selv om hver enkelt disposisjon er innenfor aksjelovens bestemmelser, kan disposisjonene samlet sett, og basert på en ulovfestet lojalitetsplikt, bli betraktet som erstatningsbetingende misbruk av majoritetsposisjonen. Sagt på en annen måte; tenker du å gjøre en god deal må du sørge for at dine medaksjonærer får sin del av oppsiden. 

Dommen bidrar til å styrke minoritetsvernet, ved at transaksjoner som enkeltvis fremstår som saklig og forretningsmessig begrunnet, samlet sett kan utgjøre brudd på aksjelovens regler, supplert med en ulovfestet lojalitetsplikt mellom aksjonærer.

Illojal majoritetseier? Dette er sakens bakgrunn

Satoe AS og Skoledrift AS var sammen eiere av selskapet Respa AS. Satoe AS eide 20 % av aksjene i selskapet, de øvrige var eid av Skoledrift AS. Virksomheten i Respa AS ble besluttet overført til et annet selskap i Skoledrift-konsernet, med den følge at driften i Respa AS opphørte. Virksomheten ble gradvis overført gjennom en rekke enkelttransaksjoner, og det ble ikke betalt vederlag. På dette grunnlag gikk Satoe AS til sak mot Skoledrift AS. Det ble anført at overdragelsen var skjedd på en måte som var illojal mot Satoe AS som minoritetseier, og at Skoledrift AS derfor var erstatningsansvarlig etter aksjelovens ansvarsbestemmelser. Skoledrift AS hevdet at det ikke forelå noe illojal plan om å overføre virksomheten fra Respa AS, og viste til at overdragelsene var saklige og nødvendige, og i tråd med selskapets vinningsformål.

Tingretten kom til at Skoledrift AS var erstatningsansvarlige, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat.

Høyesteretts vurderer lojalitetsplikten som reell

Prøvingen for Høyesterett var begrenset til spørsmålet om det forelå ansvarsgrunnlag etter aksjeloven § 17-1.

Høyesterett viste til at en aksjeeier i utgangspunktet står fritt til å ivareta egne interesser uten at det medfører ansvar, men at det likevel er slik at majoritetseiere står i en særstilling og kan ta beslutninger som innebærer misbruk av deres majoritetsposisjon.

Foruten å vise til de materielle skrankene som følger av aksjelovens regler om minoritetsvern, la Høyesterett med støtte i forarbeider og juridisk teori til grunn at bestemmelsene må suppleres med en ulovfestet lojalitetsplikt mellom aksjeeiere. Dette betyr at generalklausulene og aksjelovens øvrige regler om minoritetsvern vil danne et naturlig utgangspunkt, men også at aksjerettslige grunnprinsipper vil komme supplerende inn når lojalitetspliktens rekkevidde skal fastlegges. Sentralt står her prinsippet om likebehandling mellom aksjonærene.

I den konkrete saken kom Høyesterett til at Skoledrift AS’ samlede transaksjoner innebar et brudd med den ulovfestede lojalitetsplikten som selskapet hadde som hovedeier i Respa AS. Det ble lagt vekt på måten virksomheten ble lagt ned på, sett i sammenheng med at virksomheten umiddelbart ble ført videre som før i et søsterselskap.

Det fremgår i dommen at:

«Ved den konkrete vurderingen kom Høyesteretts flertall på tre dommere til at overføringen, sett i lys av handlinger fra øvrige konsernselskaper, innebar at selskapet hadde opptrådt i strid med lojalitetsplikten.»

Det at retten tar hensyn til disposisjoner i konsernet for øvrig kan tolkes som et utsagn som griper inn i prinsippet om selskapets egen autonomi, og at det i større grad vil være adgang til å se hen til konsernet for øvrig, også i andre sammenhenger.

Vi tviler imidlertid på at dommen får en slik vidtrekkende betydning. Aksjeselskapets status som selvstendig rettssubjekt vil nok også i det videre være det helt grunnleggende utgangspunkt og prinsipp.